Forfatter: ivar

Foredrag og samtale på Deichmans bibliotek i Bjørvika

Jeg hadde gleden av å møte Fadya Saeed på Gjestebudet i Mjøndalen i oktober. Hun er leder for det mandeiske trossamfunn i Norge. Etter flere års arbeid for trossamfunnet har hun og medarbeidere skapt et grunnlag for et mer synlig arbeid. Det har blant annet resultert i at de nylig er tatt opp som medlemmer i Samarbeidsrådet for tros- og livsynssamfunn i Oslo (STL Oslo). Daglig leder i STL Oslo, Birgit van der Lans deltok i møtet med en hilsen.

Tarmida (prest) Maxim Al-Saidy og forsker Diar Sager var invitert fra Sverige for å bidra i arrangementet som foregikk i en av de flotte rommene på Deichman, biblioteket i Bjørvika. Det var samlet en god gruppe mennesker, hovedsakelig med røtter i Iran og Irak. Foredraget til Sager var på svensk mens samtalen i etterkant gikk dels på arabisk og dels på norsk/nordisk. Fadya Saeed oversatte når det var nødvendig.

Et folkegruppe under stort press

Diar Sager la mest vekt på mandeismens historie, teologi og riter men kunne også fortelle om mandeernes spesielle posisjon, spesielt i Irak. Mandeerne har gjennom århundrene blitt utsatt for pogromer. Kunnskap og akademisk interesse har preget mandeerne på en måte som har gitt mandeere viktige posisjoner i akademia. De har bidratt sterkt til Iraks utvikling gjennom historien. Et annet særpreg Diar Sager la vekt på, er deres lange tradisjon for fremragende gullsmedkunst. Begge disse faktorene var medvirkende til at de ble spesielt utsatt etter Saddam Husseins fall og kaoset som fulgte. Nå lever 80% de omlag 100.000 mandeerne i diaspora. De største gruppene lever i Australia og Sverige. I Norge teller de ca 500.

Teologi og riter

Mandeismen er en av flere gamle religioner fra Mesopotamia. Vann er et sentralt symbol i deres tro og dåpen er det sentrale ritualet som har en rik og omfattende betydning i deres liv og åndelige praksis. Mandeernes gamle språk er øst-arameisk, det språk som store deler av Midt-Østen brukte på Jesu tid. Døperen Johannes er en svært sentral skikkelse i deres tro, som han er også i kristen og muslimsk tro. Symbolet de bruker er korslignende med et overhengende klede, en myrtekrans og et lite gullstykke. 

En kan lese i Bibelen, i Apostlenes gjerninger i Det nye testamentet at folk ble spurt om de var døpt med Johannes´dåp eller med den kristne dåp. Det er ikke urimelig å tenke at den gamle mandeiske religionen har spilt inn på en mer direkte måte enn vi har visst. Islam anerkjenner også mandeerne som et av bokens folk, selv om det i praksis har vært vanskelig å bli anerkjent i muslimske land.

Vann

Rennende vann er grunnleggende viktig for mandeernes ritualer. Dåpen som brukes ved store anledninger i livet – og faktisk en gang i året for alle troende, forutsetter rennende vann. Det er en stor utfordring i vårt kalde nord, naturligvis. I Sverige har de klart å bygge et forsamlingshus med basseng der vannet renner gjennom bassenget og dermed kan brukes til seremonier. Inntil videre er ikke et slikt sted tilgjengelig for dem her i landet.

Prestene har særlig krav til konsekvent bruk av rent, rennende vann. For å opprettholde sin rituelle, nødvendige renhet, kan de ikke drikke annet enn vann som er hentet fra slike kilder.

Jeg ser fram til å lære mer både om mandeismen og deres religiøse praksis og er takknemlig for å ha blitt kjent med dem. Nedenfor har jeg delt noen bilder jeg tok under presentasjonen. Ytterligere lesning kan finnes på SNL, Wikipedia.