Iona oktober 2005
Presten George MacLeod samlet arbeidsløse håndverkere og teologistudenter på 1930-tallet til et utrolig prosjekt, nemlig å bygge opp igjen klosteret ute på øya Iona i nord-vest Skottland. Enda i dag lever arbeidet videre i form av Iona Community som samler folk til ukelange samlinger på øya gjennom sesongen. Jeg fikk muligheten til å være der en uke det siste semesteret som teologstudent høsten 2005.
Bakgrunn
Teologen og presten George MacLeod var født inn i en meget markant familie i Edinbourgh men tok tjeneste som prest i en arbeiderpreget strøk i Glasgow. Han hadde en sterk sosial sosial appell og samlet store mengder til sine gudstjenester. Han var opptatt av å gi menneskene håp i en svært vanskelig tid. Han var kjent med klosterruinene ute på øya Iona i nord-vest Skottland og klarte å skape en virksomhet der ute for å bygge opp igjen klosterkirken og selve klosteret. Han samlet arbeidsledige håndtverkere fra sognet og teologiske studenter som skulle jobbe sammen for å gjenreise klosteret og skape håp og tro på framtiden.
Virksomheten ble en kombinasjon av gudstjenester og bygningsarbeid. Tidebønnene og gudstjenestene var, slik McLeod hadde lagt premissene for, svært aktuelt vinklet der det praktiske livet ble tatt inn i gudstjenester og bønner.
Etter hvert ble ideen formalisert til Iona Community, en «orden» som ikke har fastboende ordensfolk på stedet, men samler mennesker i sommerhalvåret og ellers består av grupper av mennesker som ønsker å arbeide for sosial rettferdighet med et bønne- og gudstjenestefellesskap som grunnlag. Det er særlig i Storbritannia og USA disse gruppene nå fungerer.
Jeg ble kjent med Iona via sangheftene «Sanger fra Vest» med oversatte sanger derfra. Det er først og fremst salmedikteren John Bell som har skrevet tekstene sammen med kollega Graham Maule. De har et eget forlagshus i Glasgow som har produsert og distribuert sanger og andre tekster til bruk i kirken. På Menighetsfakultetet hadde vi regelmessig morgengudstjenester inspirert av disse sangene. Jeg fikk være med i «bandet» som akkompagnerte sangene. Det var fint å kunne spille sammen med studentprest Sverre Bang, professor Hans Kvalbein og flere.
Da mitt studium gikk mot slutten i 2005, bestemte jeg meg for å ta fri fra studiene for å tilbringe en uke på Iona. Det ble andre del av en studiereise som startet på Nya Slottet hos Peter Hallfdorf og hans kommunitet i det gamle slottet i Bjärka-Säby sør for Linköping. Rektor Hallvor Nordhaug på praktikum var kanskje ikke helt fornøyd med at jeg «stakk av» et par uker mot slutten av siste semester, men lot meg dra. Impulsene jeg fikk på disse turene er jeg fortsatt svært takknemlig for.
Reiserute
Opplegget er ganske fast for den som vil besøke Iona. En kommer til søndagen og drar hjem på lørdag. Reisen er også lang. Først til Glasgow med fly og følgende overnatting. Morgentoget fra Glasgow i tre timer nordover til Oban. Så en ferge fra Oban over til øya Mull og en nokså lang busstur over hele øya til sør-vestspissen av Mull der en ny liten ferge går over sundet til Iona.
Opplegget
Jeg ble del av en gruppe som besto av folk fra hele Europa og ganske mange fra USA. Sokneprest Westnes kom sammen med et par kolleger fra Oslo. En får sove i flermannsrom enten i selve klosteret eller i McLeod-senteret like i nærheten. Alle plasseres i grupper som har ansvar for renhold, matlaging og andre praktiske oppgaver gjennom uka.
Hver dag har sine tema og gudstjenester i klosterkirken som følger en liturgibok utarbeidet av kommuniteten, særlig med støtte av John Bell. Temaene er naturligvis tett forbundet med den sosiale profilen kommuniteten er inspirert av. Heldigvis var han med denne uka og ble fort synlig på togturen fra Glasgow. I løpet av uka fikk jeg også spille med ham i kirken. På tilbakeveien gjennom Glasgow besøkte jeg Wildgoose Publishing, forlaget som gir ut materialet hans. Jeg sørget også for å gi ham et eksemplar av vår norske salmebok der jeg særlig understreket salmer med melodi fra folketoner. John Bells store innsats i den skotske salmebokkomiteen er nemlig å ta ibruk skotske folketoner som melodi til hans nye salmer.
Liturgiene fra Iona har vært en stor inspirasjon for min prestetjeneste. De første årene i Fjell kirke hadde vi regelmessig temagudstjenester etter mønster fra Iona der vi også brukte mange av John Bells sanger. Mange av dem som først ble publisert i Sanger fra Vest har nå kommet inn i Norsk salmebok 2013. Iona-inspirasjonen lever fortsatt i Austad Fjell menighet som en viktig del av dialoggudstjenesten som feires noen ganger i semesteret.
Oppholdet på Iona har også bibeltimer og samtaler der ulike teologer og fagfolk gir innspill til samtale. For meg var det interessant å høre John Bells svært kontekstuelle utlegninger av kjente fortellinger fra både det gamle og nye testamente. Han la merke til mitt armbånd, Kristuskransen fra Marin Lönnebo. Den var ganske ny i 2005, men John hadde hørt om den og vi snakket om Lönnebo og om hva perlene i kransen står for.
Et annet fast innslag i uka er ulike turer og vandringer på øya. Vi fikk se områder der vikingene i sin tid raidet øya og drepte munker, vi dro over til en klippeøy utenfor Iona og fikk fine turer rundt på den grønne, frodige øya.
På kveldene var det fint å kunne gå bort til puben der vi møtte lokale folk og kunne prate om opplevelsene. Det var mange fine folk å bli kjent med.
Glimt fra reisen
De fleste av disse bildene er tatt av Svein Bjarne Westnes
