Syria oktober-november 2008
Inga Lill Rubenson ledet en gruppe på ti mennesker på en reise der vi fikk møte mennesker og steder fra Aleppo, nordgrensen, Palmyra, klosteret Mar Musa, Maaloula og Damaskus. Turen varte i 11 dager. Inga Lill har sterk tilknytning til miljøet på Nya Slottet i Bjärka-Säby. Det var gjennom dette miljøet jeg fikk vite om reisen og meldte meg på.
Bakgrunn
Møtet med Peter Halldorf og Nya Slottet i Bjärka-Säby høsten 2005 har satt dype spor. Kombinasjonen av studier, gudstjenesteliv og dypt fellesskap satte mye av retningen for meg i videre tjeneste i kirken. De første hundreårene av kirken er et viktig fokus for Peter og de andre i kretsen rundt tidsskriftet Pilgrim. Her kan mange nevnes, men jeg nøyer meg med ett navn: Martin Lönnebo. Om jeg skal nevne ett navn, er det han som har inspirert meg mest både som menneske og teolog.
Johannesakademin er et studieinitiativ sprunget ut av arbeidet med Pilgrim og de andre aktivitetene på Bjärka-Säby. Den første lederen for akademiet var Samuel Rubensson, professor i Teologi. Under ham ble biblioteket utvidet og et godt sted å komme for folk som vil grave dypere i den tidlige kristne tradisjonen. Johannesakademin inviterer stadig til kurs og seminarer. Jeg har deltatt på flere av dem.
I tillegg til seminarer, retreater og samtaler, har det også blitt reiser. Denne reisen til kristenhetens «vugge», ledet av Inga Lill Rubensson.
Reiserute
Gruppen møttes på Arlanda fredag 24. oktober og ankom Aleppo sent på kvelden. Andre dag ble en reise for å se spor etter de første kristne bosetningene i åsene inn mot den tyrkiske grensen 60 km vest for Aleppo, Qalb Lohse. I Aleppo fikk vi besøke souuken ved festningen i gamlebyen. Etter krigen i årene som fulgte er hele dette området bombet flatt.
Søndag, den treje dagen, dro vi igjen vestover fra Aleppo til Mushabak, en kirkeruin tidfestet til det fjerde århundre og en viktig historisk dokumentasjon av kirkelivet i området. Videre et par mil vest ligger ruinene etter klosteret der den berømte asketen Simon stylitten levde de siste årene av sitt liv. Han var en ekstremvariant av asketiske munker. På en liten plattform på en søyle levde han sitt liv. Naturligvis tiltrakk han seg store folkemengder som ville se og høre ham.
Samme dag fikk vi møte representanter for Middle East Council of Churches (MECC) en ekumenisk organisasjon stiftet 1974 for å samle kirkene i fellesskap og enhet.
Dag fire dro vi til Palmyra, den store oasen som ble et kraftsentrum på silkeveien. Vi overnattet der og fikk oppleve spennende håndverksbutikker og rikelig med dadler. Det mest spennende var likevel de store og omfattende ruinene etter antikke byggverk.
Reisen femte dag gikk tilbake fra Palmyra via Bagdad Cafe. Målet var Mar Musa al Habashi, etioperen Moses sitt kloster. Det ligger 1000 meter over havet i et ørkenlignende landskap. Klosteret er en ruin fra 800-tallet som ved fader Paolo del Oglio er gjenreist til et levende og aktivt sted med noen fastboende munker og nonner, et omfattende bibliotek og restaureringsarbeider i den gamle kirken. Paolo har også klart å få til samarbeid med den italienske staten for å kunne utvikle landbruk på bærekraftig vis. Han har også nær relasjon til Vatikanet og paven og har bidratt vesentlig til kirkens forståelse av dialog og samhandling. Mar Musa har i flere år vært sted for konferanser om relasjonene mellom muslimer og kristne.
Vi ble på Mar Musa i fire dager. For meg var det spesielt fint å møte kollega Dag Arne Roum som hadde vært der noen uker allerede. Vi fikk være med på gudstjenester, måltider, turer rundt i landskapet der vi blant annet fikk se flere av munkenes eremitthuler. Det er en vanlig del av livet i klosteret at de trekker seg tilbake i kortere eller lengre tid for å være alene.
Fredag 31. oktober, på reisens åttende dag dro vi fra Mar Musa til Maalula, en spesiell by som er preget av stort kristen nærvær. Deres språk er arameisk, Jesu språk, og vi besøkte klostre og kirker der språket fortsatt lever. Gjennom krigen og tiden etter har vært krevende for befolkningen der.
Den niende dagen fikk vi utforske Damaskus med Ananias hus, «den rette gaten» og andre referanser til Paulus i Damaskus. Den store Ummayadmoskeen var en stor opplevelse. Den ble bygget som Døperen Johannes kirke og inne i moskeen er fortsatt minnesmerket etter hans grav.
De to siste dagene tilbragte jeg sammen med Dag Arne i Damaskus og områdene rundt. Vi hadde med oss en lokal guide, en musiker vi traff i Mar Musa som også inviterte oss med hjem til sine foreldre. Dag Arne fortsatte sin reise til Jordan og Egypt. Jeg dro hjem.
Glimt fra reisen
