Amir Dzaferi kom til Norge som flyktning i 2001, etter at krigene på Balkan gjorde livet uutholdelig for ham og hans familie. Opprinnelig utdannet skipsingeniør i det tidligere Jugoslavia, har han i Norge gjort karriere i Sjøfartsdirektoratet og Det Norske Veritas. I tillegg til sitt yrkesliv har han vært sterkt engasjert i kultur- og dialogarbeid, spesielt gjennom Den bosniske kulturforeningen og Drammen og omegn tros- og livssynsforum (DOTL).

“Vi har mye mer til felles enn vi har som skiller oss. Det handler om kommunikasjon – uten den forstår vi ikke hverandre.”

Fra eks-Jugoslavia til Norge – en ingeniørs reise gjennom krig og dialog

En oppvekst på Balkan
Amir Dzaferi ble født i Beograd, men vokste opp i byen Prizren i Kosovo. Som ung studerte han skipsingeniørfag i Split i Kroatia, men måtte fullføre utdanningen i Beograd da krigene brøt ut på Balkan på 1990-tallet. Han levde i en tid da Jugoslavia fortsatt var en multietnisk, sekulær stat, der religiøs praksis var begrenset, men der det var trygghet og økonomisk stabilitet.

Hans familie var bosniakker, en muslimsk minoritet spredt over hele det tidligere Jugoslavia. Språklig og kulturelt var han en del av en flerkulturell hverdag, der han lærte både serbisk og albansk. Hans far tok en avgjørende beslutning da han valgte å la Amir gå på albanskspråklig skole for å unngå at han skulle bli utsatt for mobbing – et valg som skulle prege hans evne til å tilpasse seg nye omgivelser.

Krig, flukt og en ny fremtid
Da Jugoslavia gikk i oppløsning, ble den tilsynelatende harmoniske sameksistensen mellom de ulike folkegruppene brutt. Nasjonalistiske krefter vokste frem, og konfliktene mellom serbere, bosniakker, kroater og albanere eskalerte. Amir jobbet i den jugoslaviske marinen, men opplevde stadig sterkere press fra nasjonalistiske grupper som ikke aksepterte hans bakgrunn.

Da NATO startet bombingen av Jugoslavia i 1999, ble hans familie rammet. Hjemmet i Kosovo ble ødelagt av en feilbombing, og hans bror ble lettere skadet. Amir ble arrestert og satt i forvaring i en måned etter et mislykket forsøk på å flykte. Med en betinget dom hengende over seg visste han at han måtte finne en vei ut. Gjennom FN og UNHCR fikk han til slutt hjelp til å komme seg til Norge med sin kone og deres lille datter.

Et nytt liv i Norge
Familien ble bosatt i Bykle kommune i Setesdal, der de raskt opplevde støtte og vennlighet fra lokalsamfunnet. Amir og kona lærte seg norsk i løpet av to år og bestod Bergenstesten. Likevel forble den lokale dialekten en utfordring.

Etter tre år i Bykle flyttet familien til Drammen, der Amir fikk jobb i Sjøfartsdirektoratet. Da direktoratet senere ble flyttet til Haugesund, valgte han å bli værende og fant en ny jobb i Det Norske Veritas, der han fortsatt arbeider. Han har spesialisert seg innen skipsikkerhet og maritim regulering, og har hatt en stabil karriere innen sitt fagfelt.

Kultur og dialog
Samtidig med sin yrkeskarriere har Amir vært sterkt engasjert i kultur- og trosdialog. Han var med på å videreutvikle Den bosniske kulturforeningen i Drammen, der han har jobbet for å bevare språk, tradisjoner og kultur for den bosniske diasporaen i Norge. Han har også engasjert seg i moskéen og sitter nå i styret for DOTL, der han arbeider for å bygge bro mellom ulike tros- og livssynssamfunn.

Amir beskriver sitt engasjement for dialog med en metafor: Seks blinde menn forsøker å forstå hva en elefant er. Den ene tar på magen og tror den er en vegg, den andre tar på støttennene og mener den er et spyd, mens en tredje tar på snabelen og sammenligner den med en slange. Hver og en opplever kun en del av virkeligheten – men når de snakker sammen, kan de danne et helhetlig bilde. For Amir handler dialog om nettopp dette: Å kommunisere og lytte, slik at vi kan forstå hverandres perspektiver og finne fellesskap på tvers av våre ulikheter.