Amrit Paul Singh er økonom, embedsmann og lokalpolitiker, og en tydelig stemme for fellesskap, likebehandling og religiøs identitet. Med bakgrunn fra Nord-India og en karriere i norsk offentlighet, har han markert seg både som samfunnsbygger og som brobygger mellom kulturer og generasjoner. Gjennom sin deltakelse i sikhtempelet, kommunepolitikken og som representant for skatteetatens arbeid med internasjonal skatterett, kombinerer han faglig tyngde med engasjement for likeverd og åpenhet.

«Jeg tror det er viktig at man ser at man er en del av fellesskapet, uten å måtte miste hvem man er.»

Tillit, tilhørighet og turban – Amrit Paul Singhs engasjement i Drammen

Fra Punjab til Drammen

Amrit vokste opp i den nordindiske byen Kapurthala i delstaten Punjab. Der gikk han på skole i et samfunn preget av disiplin og tradisjonelle strukturer. Han forteller om streng rektor, skoleuniformer og britiskpreget utdanningssystem. Som 15-åring flyttet han med familien til Oslo, der han begynte på videregående etter mindre enn et år i landet. Overgangen var stor, men han fikk god hjelp i en velkomstklasse, og tilpasset seg raskt.

Senere studerte han økonomi ved BI og fullførte to mastergrader, samtidig som familien flyttet til Drammen. Her har han bodd i nærheten av marka i over 17 år, og etablert seg med jobb i skatteetaten og aktivt engasjement i lokalsamfunn og frivillighet.

Skatt, rettferdighet og internasjonalt ansvar

Amrit har arbeidet både i Norsk Hydro og i skatteetaten med spesialisering innen internasjonal beskatning og transfer pricing. Han forklarer hvordan store konsern kan flytte overskudd mellom ulike land for å redusere skatt, og hvordan norske myndigheter må følge opp dette tett. Når han representerer Norge i skatteforhandlinger med andre land, er det for å sikre at skatteinntektene tilfaller riktig land.

Han peker på viktigheten av rettferdighet og etterlevelse: selskaper skal betale skatt der de faktisk har aktivitet. Han ser en sammenheng mellom sitt arbeid og troen på å ta vare på felleskapet. Dette handler ikke bare om teknisk økonomi, men om ansvar og tillit.

Identitet og deltakelse

Som sikh og norsk statsborger bærer Amrit sin turban med stolthet. Han har aldri klippet hår eller skjegg, og forklarer hvordan dette er del av sikhismens idealer om helhet, selvdisiplin og åpenhet. Tempelet i Lier, bygget av første generasjons innvandrere under krevende forhold, er en viktig arena for fellesskap, bønn og matfellesskap. Den daglige praksisen i tempelet – som å servere gratis måltider – bygger på prinsipper om likhet, raushet og tjeneste.

Han er opptatt av at religiøs identitet ikke skal være et hinder for å delta i samfunnet. Samtidig mener han at det er viktig å være tydelig på hvem man er, for å kunne skape tillit og gjensidig forståelse. Han viser til egne erfaringer med spørsmål og misforståelser knyttet til turban og bakgrunn, men understreker at han stort sett har blitt godt mottatt og respektert.

Politikk og fellesskap

Amrit ble først engasjert i politikken i ungdomstiden via Unge Høyre. Senere ble han valgt inn i kommunestyret i Drammen, hvor han har vært en tydelig stemme for frivillighet, tilgang til offentlige lokaler og integreringsspørsmål. Han mener at kommunale bygg, som skoler, bør være tilgjengelige for foreninger og frivillige etter skoletid, og at dette styrker trygghet og samhold i lokalmiljøet.

Politikken er tidkrevende, forteller han, og han har nå valgt å ta en pause for å prioritere familie og arbeid. Likevel ser han ikke bort fra å vende tilbake senere, og understreker at det er givende å bidra til fellesskapet, selv om det sjelden fører til anerkjennelse eller store honorarer.

Ungdom, respekt og felles framtid

Amrit deler også sine tanker om utfordringer knyttet til ungdom, identitet og utenforskap. Han har sett hvordan unge med minoritetsbakgrunn møter fordommer, men mener også at utdanning, trygghet og engasjement er nøkkelen til deltakelse og like muligheter. Han peker på viktigheten av forebyggende arbeid, fritidsaktiviteter og voksenpersoner som ser ungdommene.

Han er stolt av at barna hans har sluppet unna de erfaringene han selv hadde med spørsmål og skepsis, og mener det norske samfunnet i stor grad er preget av respekt og åpenhet. Samtidig er han tydelig på at vi som samfunn må være bevisste på å beskytte disse verdiene i møte med økende polarisering og internasjonale konflikter.

Han avslutter med en appell om at både politikere og borgere må bidra til å bygge broer, skape tillit og forsvare det mangfoldige demokratiet vi lever i.