Andrew Wingate er en av pionérene innen interreligiøs dialog i Storbritannia, med et særlig fokus på forholdet mellom kristne og muslimer. Gjennom etableringen av St. Philip’s Centre i Leicester skapte han et nasjonalt og internasjonalt anerkjent dialogmiljø med utgangspunkt i en liten, svekket menighet i et overveiende muslimsk område. Hans mangeårige samarbeid med aktører i Drammen har vært en vesentlig inspirasjon for utviklingen av dialogarbeid også her.

«Det handler om å være til stede – ikke bare som vitne, men som en som engasjerer seg.»

Dialogens drivkraft – Andrew Wingates arbeid i Leicester og inspirasjonen for Drammen

Fra India til Leicester – en personlig og faglig reise

Wingate startet sin teologiske karriere som lærer ved et presteseminar i Tamil Nadu i Sør-India. Der levde han og familien tett på det religiøse mangfoldet og fikk for første gang et dypt møte med hinduisme. Etter sju år i India vendte han tilbake til England og arbeidet i Birmingham, før han ble kalt til en ny rolle i Leicester – Europas mest «indiske» by, preget av innvandrere fra Sør-Asia, mange med dobbel migrasjonshistorie fra Øst-Afrika.

Wingate ble oppfordret av biskopen i Leicester til å skape en ny type stilling: en direktørrolle med fokus på misjon i møte med det flerkulturelle og flerreligiøse samfunnet. Han insisterte på å bosette seg i et område med stor asiatisk befolkning, og begynte raskt å bygge relasjoner til byens trossamfunn.

St. Philip’s Centre – et lokalt initiativ med nasjonal betydning

I 2002 ble St. Philip’s Centre etablert i tilknytning til en liten, nedadgående menighet – St. Philip’s Church – i et område dominert av muslimsk befolkning. Senteret vokste fram i samarbeid med menigheten, som stilte både økonomisk og praktisk støtte, og ble et levende møtested for dialog mellom kristne og muslimer, kvinner og menn, ungdom og voksne.

Senterets arbeid fikk særlig betydning etter terrorangrepene i London 7. juli 2005, hvor Wingate ble en nøkkelperson i arbeidet med å roe situasjonen og skape felles møteplasser. Med støtte fra både kirkelige og sivile myndigheter etablerte senteret seg som en arena for utdanning, opplæring av politi og offentlige ansatte, og møteplasser for mennesker med ulik tro og livssyn.

Brobygging i praksis

En viktig del av arbeidet var å etablere dialoggrupper – for kvinner, menn og i blandede grupper – der man møttes jevnlig for samtaler, fellesskap og bønn. Senteret utviklet en modell for hvordan kristne og muslimer kunne be i samme rom med respekt for hverandres teologiske grenser, og la vekt på å finne inkluderende språk og former for felles bønneliv.

Wingate reflekterer over hvordan kirkens rom kunne åpnes for muslimske deltakere, særlig kvinner, som ikke alltid fant rom i sine egne moskeer. Denne gjestfriheten utfordret både menigheter og samarbeidspartnere, men ble også en viktig byggestein for tillit.

Internasjonal inspirasjon og relasjon til Drammen

Wingates arbeid ble tidlig en inspirasjon for dialogarbeidet i Drammen. Både representanter for Kirken i Norge og politikere fra Drammen besøkte St. Philip’s Centre i 2007–2008, og flere av Wingates samarbeidspartnere, som Suleiman Nagdi og Shanti Kumar Hedyarachi, deltok i utviklingen av Drammen Faith Forum.

Han har i ettertid besøkt Fjell kirke og deltatt i arrangementer der, og han understreker hvor viktig det er at slike sentre er forankret i kirken – ikke for å dominere, men for å vise åpenhet og modellere samarbeid. For Wingate handler dialog ikke bare om teologisk refleksjon, men om hverdagsliv, fellesskap og gjensidig gjestfrihet.

Tjeneste, tillit og fremtidens utfordringer

Wingate gikk av som prest i 2010, men fortsetter å engasjere seg i dialogarbeid, særlig i Brighton og internasjonalt. Han uttrykker bekymring for utviklingen i Storbritannia etter Brexit, hvor finansieringen og det offentlige engasjementet for dialog har avtatt. Likevel ser han håp i menneskelige møter – som bordtenniskamper mellom muslimer og kristne, middager med syriske flyktninger, og samarbeid mellom prester og muslimske kvinner.

Hans budskap er klart: dialogens verdi ligger i å skape rom hvor mennesker kan møtes som mennesker – ikke bare som representanter for sin tro. Det er i hverdagen, i små handlinger og i delt liv, at forandring skjer. Derfor må kirkene ikke trekke seg tilbake, men tvert imot være aktive tilstedeværende i møte med det religiøst mangfoldige samfunnet.