Laila Ellinor Kaasa har levd et liv preget av eventyrlyst, engasjement og en urokkelig tro. Fra en oppvekst i Drammen, via år i Finnmark, til misjonsarbeid og undervisning i Afrika, har hun hele tiden latt seg lede av en sterk indre drivkraft. I denne samtalen deler hun åpent om sin barndom, tro, kjærligheten til friluftsliv – og sitt arbeid for gatebarn i Kamerun

“Jeg vokste opp med tanken på at hvem som helst jeg møtte, kunne være min bror eller søster”

En verden av muligheter – og utfordringer

En barndom preget av søken
Laila ble født under etterkrigstiden, som datter av en norsk kvinne og en østerriksk soldat. For å unngå stigmatisering reiste moren sørover før graviditeten ble synlig, og Laila tilbrakte de første årene på barnehjem før hun ble adoptert til en familie i Drammen.

– Jeg vokste opp med tanken på at hvem som helst jeg møtte, kunne være min bror eller søster, forteller hun.

Denne refleksjonen har fulgt henne gjennom livet og formet en grunnleggende åpenhet overfor andre mennesker. Likevel lå det også en dyp separasjonsangst i bakgrunnen – et kroppslig minne fra tidlig barndom.

Lærer, misjonær og verdensborger
Laila valgte en karriere innen undervisning, men hadde tidlig en dragning mot verden utenfor. Etter flere år som lærer, blant annet i Finnmark, grep hun muligheten til å reise til Afrika. Der jobbet hun i over 17 år, hovedsakelig som lærer for misjonærbarn, men også med ulike sosiale prosjekter.

– Jeg har alltid følt en spesiell tilknytning til Afrika. Allerede som barn hadde jeg bilder av afrikanske barn på veggen, forteller hun.

Oppholdene i land som Elfenbenskysten, Uganda og Kamerun har gitt henne et nyansert syn på misjon. Hun understreker viktigheten av samarbeid på tvers av trosgrenser og erfarer at det er mulig å jobbe sammen for felles mål uavhengig av religiøs bakgrunn.

Gatebarn i Kamerun – et hjerteprosjekt
Etter endt lærergjerning i Afrika ønsket Laila å finne et prosjekt hvor hun kunne gjøre en konkret forskjell. Svaret kom i møte med en lokal mann som allerede hadde startet et arbeid for gatebarn i Kamerun.

– Det var som et bønnesvar. Jeg visste at jeg ville engasjere meg, men ikke hvordan. Plutselig sto denne muligheten foran meg, sier hun.

Sammen med lokale krefter jobber hun for å gi barna et midlertidig hjem, mat og skolegang, med håp om at de en dag kan gjenforenes med familiene sine. De har også fokus på avrusning, da mange av barna sliter med rusmiddelbruk.

– Mange av disse barna er ekstra utsatt for rekruttering til grupper som Boko Haram, sier hun alvorlig. – Det vi gjør, kan være forskjellen mellom liv og død for dem.

Lidenskap for natur og utholdenhet
Selv med et liv fullt av arbeid og reiser har Laila alltid funnet tid til friluftsliv. Fra barndommen i Drammen, hvor hun vokste opp i Austad gartneri, til lange sykkelturer og teltnetter i snøhuler, har naturen vært en viktig del av henne.

– Jeg har syklet Trondheim–Oslo ti ganger, sovet under stjernehimmelen utallige netter og elsker følelsen av å være i bevegelse, forteller hun med et smil.

Selv i Afrika fant hun måter å oppleve naturen på – selv om hun savnet vinteren og snøen. I dag er hun fortsatt aktiv og bruker mye tid på turer, både alene og med venner.

Troen som drivkraft
Gjennom hele samtalen skinner troen som en rød tråd i Lailas liv. Fra barndommen i et kristent hjem til et liv i tjeneste for andre, har troen vært en kilde til styrke og mening. Samtidig har hun et nyansert syn på misjon.

– Jeg tror ikke vi skal gå ut for å gjøre andre like oss. Men jeg ønsker å dele den kjærligheten jeg selv har fått, sier hun.

Samtidig understreker hun at tro ikke bare handler om ord, men også om handling. Hun etterlyser en klarere forkynnelse i kirken, men mener også at tro må leves ut i praksis.

Veien videre
Selv om hun er pensjonist, er Laila langt fra ferdig med sitt engasjement. Hun fortsetter arbeidet for gatebarn i Kamerun, holder kontakten med gamle venner og bruker tid i naturen.

– Folk må leke, selv om de ikke har barnebarn, sier hun lattermildt.

Med sin ukuelige livsglede og sterke verdier er Laila Ellinor Kaasa et levende bevis på at alder ikke er en begrensning – snarere en mulighet til å fortsette å gjøre en forskjell.