Det begynte med én gave til et ukjent barn. I dag har «God jul, lille venn» blitt en landsomfattende dugnad som skaper jul for tusenvis av barn og familier i en sårbar situasjon. Anniken Hjelde står bak prosjektet, og i denne samtalen forteller hun ærlig og engasjert om opprinnelsen, utfordringene og gleden ved å skape fellesskap rundt høytiden – og om behovet for bærekraftige strukturer i frivilligheten.

“Når du får vite at gaven er til «jente 11 år», skjer det noe i deg. Du knytter deg til et ukjent menneske. Og da blir det ikke bare en gave – det blir et møte.”

Gaven som ble en bevegelse

Den første gaven

Historien starter i 2011. En venninne av Anniken jobbet i barnevernet og fortalte om en familie som ikke hadde råd til julegaver til barna. Anniken og noen venner fikk anledning til å kjøpe gaver – og fikk utdelt kjønn og alder på barna. Den følelsen, av å gi til noen man ikke kjenner, men likevel kjenner noe for, satte dype spor. Det var som å kjøpe gave til et tantebarn, sier hun.

I 2012 var det ingen tilsvarende forespørsel fra barnevernet. I stedet opprettet Anniken en offentlig Facebook-gruppe hvor hun inviterte venner til å gi julegaver til barn gjennom organisasjoner som Frelsesarmeen og Røde Kors. Responsen ble overveldende. Over natta eksploderte det i påmeldinger og henvendelser, og initiativet fikk sitt navn: God jul, lille venn.

Fra kaos til struktur

Det første året ble hektisk. Anniken måtte improvisere og kontakte organisasjoner for å få på plass en trygg og fungerende distribusjon. Drammens Teater sa umiddelbart ja til å være innsamlingssted, og det ble starten på en tradisjon som har fortsatt år etter år. Gavene samles inn på et bestemt sted og tidspunkt, og organisasjonene sørger for at de kommer til riktige mottakere.

Giverne får beskjed om alder og kjønn, og leverer innpakkede gaver merket med for eksempel «gutt 5 år». Gleden over å kunne bidra er stor, og Anniken understreker hvor viktig det er at giverne blir sett og møtt med takk og varme. Mange kommer igjen år etter år, og for noen familier har det blitt en tradisjon å kjøpe og gi gaver sammen med barna sine.

En voksende bevegelse

Fra den første dugnaden i Drammen har initiativet spredd seg til over 30 steder i Norge. Det har vært arrangementer i Trondheim, Bergen, Bærum, Modum, Eiker og mange flere. Anniken har selv vært med å starte opp og veilede nye nøkkelpersoner, og hun passer på at alle følger noen enkle prinsipper: Gavene skal koste mellom 100 og 300 kroner, innsamlingen skal skje på nøytrale steder (ikke kirker eller kjøpesentre), og det skal være en tydelig rollefordeling mellom innsamling og utdeling.

Det handler om å bevare både den praktiske strukturen og den opprinnelige ånden: frivillighet, lokal forankring, og respekt for både giver og mottaker.

Frivillighetens styrke – og sårbarhet

Prosjektet drives fortsatt på frivillig basis, og Anniken har ikke tatt ut lønn for arbeidet. Hun jobber til daglig i Røde Kors, og bruker kvelder og helger på å følge opp dugnadene, svare på e-poster, gi råd og kvalitetssikre nye grupper. Men hun erkjenner at prosjektet er sårbart. Dersom en nøkkelperson faller fra, kan en hel lokal dugnad stoppe opp.

Hun reflekterer over hvor vanskelig det kan være å balansere personlig engasjement og bærekraftig drift. Kanskje bør initiativet på sikt formaliseres, få en administrativ struktur eller et lite apparat rundt seg. Men hun er også bevisst på at noe av magien ligger i at det er et folkebevegelsesprosjekt – ikke en organisasjon med egne interesser.

Å ikke komme for nært

Et viktig prinsipp i God jul, lille venn er at giverne aldri skal ha direkte kontakt med mottakerne. Dette skjer gjennom organisasjonenes nettverk. Det handler om å bevare verdigheten og skape trygghet for alle parter. Anniken har erfart at hvis frivillige kommer for tett på, kan det bli emosjonelt overveldende. Noen har måttet trekke seg fordi det har blitt for tungt. Derfor er det viktig å holde litt avstand og la profesjonelle aktører stå for formidlingen.

Samtidig understreker hun hvor stor betydning det har for folk å få lov til å gi. Det handler ikke bare om gaven, men om å bli sett og verdsatt for innsatsen. Mange gråter av takknemlighet – både de som gir og de som får.

Videre vekst – eller vedlikehold?

Anniken forteller at hun får mange henvendelser fra folk som ønsker å starte dugnad der de bor. Men det krever mye oppfølging og veiledning. Hun vurderer om prosjektet på sikt bør organiseres mer formelt – kanskje med en fast person som kan jobbe med utvikling, søknader og koordinering. Men samtidig vil hun bevare det enkle, lavterskelbaserte og ekte ved prosjektet.

God jul, lille venn har også inspirert lignende tiltak. Men Anniken understreker at det spesielle med hennes initiativ er det lokale fellesskapet og det mellommenneskelige møtet – selv om det skjer på avstand.