Arif Erkøk har vært en markant skikkelse i Drammen, både gjennom sitt engasjement i politikken og som leder for Det islamske kultursentersamfunn i Norge. Han kom til Norge som barn gjennom familiegjenforening og har siden viet sitt liv til å skape forståelse og fellesskap mellom ulike grupper i samfunnet. Hans arbeid har vært preget av debatter om religionsfrihet, integrering og den norske offentlighetens syn på islamsk praksis.

«Religionsfriheten er en umistelig verdi. Vi ønsker å være helt åpne med vår virksomhet og har det beste forhold til kommunale etater.»

Fra Tyrkia til Drammen – en brobygger i politikk og tro

Arif Erkøk ble født i Tyrkia i 1976, i landsbyen Gøynem, hvor mange av tyrkerne i Drammen har sine røtter. Familien flyttet tidlig til Beisjic, en mindre by på størrelse med Drammen, der faren jobbet hardt for å skape et bedre liv. Faren kom til Norge som arbeidsinnvandrer i 1970, og som mange andre hadde han en plan om å jobbe noen år, tjene penger og vende tilbake. Etter flere år med pendling mellom Tyrkia og Norge ble det klart at Drammen skulle bli familiens nye hjem, og i 1989 kom Arif, hans søster og mor til Norge gjennom familiegjenforening.

Den første tiden i Norge var preget av språkbarrierer og kulturell tilpasning. Arif begynte i innføringsklasse på gamle St. Halvards skole og opplevde at opplæringen var ensidig fokusert på norsk, mens andre fag som engelsk og matematikk ble nedprioritert. Han ser i ettertid hvordan dagens praksis, hvor elever raskere integreres i ordinære klasser, er en mer effektiv tilnærming. Overgangen til videregående skole ble en utfordring på grunn av manglende faglig grunnlag, men han jobbet hardt for å ta igjen det tapte.

Festivalen på Fjell – et møtepunkt for kulturer
Arif har alltid hatt et sterkt engasjement for å fremme tyrkisk kultur i Norge. For 16 år siden tok han initiativ til en årlig mat- og kulturfestival på Fjell bydelshus, der mat og håndverk fra Anatolia presenteres og selges. Festivalen har vokst seg stor og tiltrekker seg flere tusen besøkende hvert år. Det startet som et lite arrangement med noen få boder, men har etter hvert blitt et av de mest ettertraktede kulturarrangementene i bydelen.

Gjennom festivalen har han sett hvordan mat og kultur kan bygge broer mellom ulike grupper i samfunnet. Festivalen har ikke bare vært en arena for tyrkiske innvandrere, men også for nordmenn og andre innvandrergrupper, som har fått muligheten til å bli kjent med tyrkisk kultur og tradisjon.

Politikk og samfunnsengasjement
Arif har i mange år vært aktiv i Drammen Arbeiderparti og har hatt verv i kommunestyret. Hans politiske arbeid har særlig dreid seg om integrering, skolepolitikk og rettferdig tilgang til kommunale tjenester for alle innbyggere, uavhengig av bakgrunn. Han har sett viktigheten av å gi barn og unge med innvandrerbakgrunn gode forutsetninger for utdanning, slik at de kan lykkes i samfunnet.

Han er samtidig bevisst på utfordringene knyttet til integrering. Han mener at både innvandrere og majoritetssamfunnet må jobbe aktivt for å forstå hverandre bedre, og han har flere ganger tatt til orde for at dialog og samarbeid er nøkkelen til å bygge et mer inkluderende samfunn.

Religionsfrihet og kritikken mot moskeen
Som leder for Det islamske kultursentersamfunn i Norge (Dixin) har Arif Erkøk vært i sentrum for debatten om religionsfrihet og islams rolle i det norske samfunnet. Moskeens overnattingstilbud for barn har vært gjenstand for omfattende mediedekning og politisk debatt. Enkelte aktører har ment at dette bidrar til segregering og parallellsamfunn, mens Arif og hans menighet har understreket at det er en frivillig ordning som bidrar til fellesskap og religiøs læring på samme måte som kristne leirer og andre trosbaserte arrangementer.

Han påpeker at moskeen har vært helt åpen om sin virksomhet og samarbeider tett med kommunale myndigheter for å sikre at alt foregår innenfor lovens rammer. Han mener at mediedekningen av saken har vært preget av mistenkeliggjøring og en mangel på forståelse for islamsk trosutøvelse.

Islam i Norge – utfordringer og muligheter
Arif erkjenner at islam i Europa ofte blir sett på med skepsis, og han mener at det er viktig å ta tak i utfordringene knyttet til ekstremisme og radikalisering. Samtidig er han opptatt av at majoritetssamfunnet ikke må dømme alle muslimer basert på handlingene til ytterliggående grupper. Han mener at mye av mistankene mot islamske organisasjoner bunner i uvitenhet og mangel på dialog.

Han trekker paralleller til den kritikken kristne misjonsskoler og internater tidligere har fått, og mener at det er viktig at samfunnet ikke generaliserer. Han mener også at ledere i både politiske og religiøse miljøer må ta ansvar for å dempe polariseringen i samfunnet og heller bygge broer gjennom dialog og samarbeid.

En fremtid i Norge
Selv om Arif fortsatt har sterke bånd til Tyrkia, er Norge hans hjem. Han ser på seg selv som en norsk muslim og ønsker at hans barn skal vokse opp i et samfunn der de kan føle seg både norske og muslimske uten at det er en motsetning.

Han understreker at integrering er en toveisprosess. Innvandrere må lære seg språk og samfunnsforståelse, men majoritetssamfunnet må også være villig til å anerkjenne innvandrernes bakgrunn og erfaringer. For Arif handler dette ikke bare om politikk, men om mennesker – om å se hverandre og bygge relasjoner på tvers av kulturelle og religiøse grenser.

Hans engasjement for både politikk, kultur og religion har gjort ham til en viktig stemme i Drammen. Gjennom sitt arbeid i moskeen, i politikken og i kulturlivet fortsetter han å bygge broer mellom mennesker, i håp om et mer inkluderende og forståelsesfullt samfunn.