Arsalan Moghen
En samtale i serien Stemmer i Drammen – gjenhør med samtaler fra podkasten Ypsilonsamtaler og Fjell kirke 40 år. Med utgangspunkt i opptakene publiserer jeg her artikler og mer stoff om samtalepartnerne.

Arsalan Moghen har en historie som spenner fra en barndom på landsbygda i Iran, via flukt til Norge, til en karriere innen medisin og samfunnsengasjement på Fjell i Drammen. Hans tro som bahai har vært en viktig rettesnor gjennom livets utfordringer, og hans sterke engasjement for fellesskap og tjeneste gjenspeiles både i arbeid, tro og frivillig innsats.
«Når du forlater hjemlandet ditt, blir du enda mer bevisst på hvem du er.»
Tro, vitenskap og samfunnsengasjement – fra Iran til Norge
Oppvekst og utfordringer i Iran
Arsalan ble født i 1978 på landsbygda utenfor Isfahan i Iran. Han vokste opp i en bahai-familie, noe som innebar store utfordringer i et samfunn hvor bahai-troen var undertrykt. Selv om han var en aktiv og ressurssterk elev, møtte han diskriminering i skolen, spesielt da han kom til ungdomsskolen og videregående. Han var flink i idrett og elsket teater, men fikk tidlig merke at hans tro satte begrensninger for hans fremtidsmuligheter.
Den islamske revolusjonen i Iran førte til økt forfølgelse av bahai-samfunnet, og Arsalan opplevde direkte diskriminering både i skolen og i samfunnet. Da han ønsket å begynne på universitetet, fikk han beskjed om at hans tro diskvalifiserte ham. En leder ved universitetet foreslo at han kunne få studieplass hvis han undertegnet en erklæring om at han ikke var bahai, men Arsalan nektet. For ham var sannferdighet en ufravikelig verdi.
Flukt og et nytt liv i Norge
Uten muligheter for utdanning eller en trygg fremtid i Iran, valgte Arsalan å flykte. Reisen var farlig og krevde flere måneders opphold i Tyrkia før han fikk asyl i Norge. Den 11. november 1999 ankom han Trondheim, 20 år gammel og klar for en ny start.
De første årene i Norge brukte han på å lære seg språket og ta igjen den utdanningen han ble nektet i Iran. Han startet med å jobbe som hjemmehjelp, noe som ga ham mulighet til både å lære norsk og bli kjent med den norske kulturen. Han tok senere utdanning som bioingeniør og fullførte en mastergrad i molekylærmedisin, samtidig som han jobbet fulltid.
Karriere i medisinen
I dag er Arsalan enhetsleder ved Rikshospitalet, der han leder et team innen bakteriologi. Arbeidet hans handler om diagnostikk av infeksjoner og smittevern, et fagfelt som fikk stor oppmerksomhet under koronapandemien. Som leder har han hatt ansvar for å sikre effektiv drift samtidig som han har måttet navigere gjennom krevende smitteverntiltak og personalutfordringer.
Han har alltid vært fascinert av vitenskap, og for ham er det ingen motsetning mellom tro og vitenskap – snarere tvert imot. Han mener at bahai-troen gir en grunnleggende respekt for kunnskap og læring, og dette har vært en viktig drivkraft i hans faglige utvikling.
Engasjement for bahai-samfunnet
Arsalan har vært aktiv i bahai-samfunnet både i Iran og i Norge. Bahai-troen, som vektlegger enhet mellom mennesker og tjeneste for samfunnet, har vært en viktig inspirasjon for hans arbeid både profesjonelt og privat. Han har deltatt i en rekke initiativer for å styrke fellesskap og forståelse mellom ulike grupper i samfunnet, og han har vært en pådriver for dialogarbeid mellom tros- og livssynssamfunn i Norge.
I Drammen er han involvert i lokale bahai-aktiviteter som barneklasser, ungdomsgrupper og studiegrupper hvor deltakerne diskuterer etiske og åndelige spørsmål. Disse aktivitetene har som mål å fremme en kultur for samarbeid og medmenneskelighet. Bahai-samfunnet i Drammen jobber også med å styrke lokalsamfunnets engasjement for bærekraft og sosial utvikling, noe Arsalan ser på som en naturlig del av troens verdier.
Han understreker at bahai-troen har lært ham viktigheten av å bidra aktivt til samfunnet man bor i. Det er ikke nok å være en passiv innbygger – man må engasjere seg for å skape positive endringer.
Fellesskap og nabolag
Arsalan og hans familie er aktive i lokalsamfunnet på Fjell i Drammen. Da de vurderte hvor de skulle bosette seg, var det tjenesteperspektivet som ble avgjørende. «Hvis vi ønsker å forandre verden, må vi begynne i nabolaget vårt,» sier han. Familien hans har vært involvert i flere samfunnsbyggende aktiviteter, særlig med fokus på barn og ungdom. De organiserer barneklasser med fokus på moralske verdier, ungdomsgrupper og felles initiativer for å styrke naboskapet.
For Arsalan er fellesskap ikke bare et ideal, men en praksis. Han ser hvordan små, lokale initiativer kan skape store endringer og mener at alle kan bidra til å bygge et bedre samfunn. Hans historie er en fortelling om mot, trofasthet og tjenestevilje – fra enkle kår på den iranske landsbygda til en lederstilling i norsk helsevesen og et aktivt samfunnsengasjement i Drammen.