Fra oppveksten i et religiøst og kulturelt mangfoldig India til arbeidet med dialog og integrering i Drammen, har Arzanne De Vitre viet sitt liv til å skape forståelse mellom mennesker. Med en dypt forankret tro på at vi deler mer enn vi tror, har hun engasjert seg i møteplasser der ulikheter ikke viskes ut, men får blomstre side om side. For henne handler integrering ikke om å velge mellom identiteter, men om å skape et fellesskap hvor alle kan være seg selv.

«Jeg oppsøker alle muligheter og arenaer for dialog og samtale hvor det går an å vise at vi kan leve sammen, til tross for våre forskjeller.»

Mangfold som livsfilosofi

Arzanne De Vitre ble født i Bombay, India, og vokste opp i en familie hvor religion ikke bare var en trosretning, men en naturlig del av hverdagen. Med røtter i zoroastrismen, men også påvirket av kristendom, sufisme og buddhisme, utviklet hun tidlig en dyp interesse for tro, filosofi og menneskelig samhandling. Hennes barndoms nabolag var en smeltedigel av templer, kirker og moskeer, der religiøs mangfoldighet ikke var et tema – det var simpelthen hverdagen.

Som 16-åring valgte hun å forlate hjemmet og flytte til en internatskole i Sør-India, etablert av filosofen Jiddu Krishnamurti. Skolen fokuserte på nærhet til naturen, kunstneriske uttrykk og en utforskende tilnærming til læring. Dette ble en av de viktigste erfaringene i livet hennes. Hun fant en balanse mellom refleksjon og skapende virksomhet, og utviklet en dyp respekt for både natur og menneskelig kreativitet. Etter videregående studerte hun sosiologi i Bombay før hun tok en mastergrad i medier og kommunikasjon i London. Det var i London hun møtte sin fremtidige ektemann, en nordmann, og etter noen år i England og India, bosatte de seg i Drammen i 2004.

Møtet med Norge ble en kulturell omveltning. Å komme fra en by med 21 millioner innbyggere til en liten by i et land med mer privat religiøs praksis var en stor kontrast. Mens religion var en integrert del av offentligheten i India, erfarte hun i Norge en mer tilbakeholden tilnærming. En av hennes første opplevelser i Drammen var da hun forsøkte å gå inn i Bragernes kirke, men fant dørene stengt. Det var en uvant erfaring – i India var hun vant til at hellige hus alltid var åpne for alle, uansett tro. Dette ble en symbolsk start på hennes engasjement for åpenhet, dialog og fellesskap i sitt nye hjemland.

Gjennom språkopplæring på introduksjonssenteret i Drammen fikk hun et sterkt ønske om å bidra tilbake. Hun begynte etter hvert å undervise andre innvandrere, og oppdaget hvor viktig språket er for å kunne delta i samfunnet. Med sin akademiske bakgrunn og flerkulturelle erfaringer ble hun en brobygger mellom nyankomne og det norske samfunnet. Etter hvert engasjerte hun seg i flere initiativer, blant annet Drammen Sacred Music Festival og Drammen og omegn tro- og livssynsforum, hvor hun jobbet for å skape møteplasser på tvers av trosretninger og kulturelle bakgrunner.

For Arzanne handler integrering ikke om å viske ut forskjeller, men om å lære seg å leve sammen med dem. Hun har alltid vært fascinert av hvordan mennesker med ulike livssyn likevel deler de samme grunnleggende behovene – trygghet, kjærlighet og fellesskap. Hennes filosofi er at de ytre forskjellene forsvinner når man møter hverandre i åpne og ærlige samtaler.

En av de mest skjellsettende opplevelsene i livet hennes var terrorangrepet i Bombay i 1992. Hun var bare noen meter unna en bombe som eksploderte og opplevde på nært hold hvordan ekstremisme kan rive samfunn i stykker. Denne erfaringen forlot henne aldri, og da terrorangrepet på Utøya skjedde i 2011, kom minnene og traumene tilbake. Det vekket også en eksistensiell frykt: ‘Er jeg egentlig ønsket her?’ Spørsmålet brant seg fast i henne, men det fikk henne også til å engasjere seg enda sterkere i dialogarbeid.

Hun har en ukuelig tro på at mennesker kan leve sammen i harmoni hvis vi møtes med nysgjerrighet og åpenhet. For henne er mangfold ikke en utfordring, men en ressurs som kan styrke fellesskapene våre. Med dette som drivkraft fortsetter hun å skape arenaer hvor folk kan møtes, snakke sammen og bryte ned de barrierene som skaper avstand mellom oss.rtsetter å inspirere nye generasjoner av innvandrere til å bli en aktiv del av det norske fellesskapet.