Asbjørn Ludvig Stavem vokste opp på et småbruk i Sortland i Vesterålen, i en familie hvor den samiske arven var til stede, men sjelden snakket om. Gjennom sitt yrkesliv har han hatt en variert karriere, fra næringsutvikling og kommunal ledelse til konsulentvirksomhet og internasjonalt arbeid. I dag lever han et aktivt pensjonistliv i Drammen, hvor han og kona har engasjert seg i både kirkelige og sosiale fellesskap.

“Jeg har mange ganger tenkt på hvorfor jeg ikke skjønte det. Kanskje jeg innerst inne forstod mer enn jeg ville akseptere?”

Samisk bakgrunn, lederskap og fellesskap

Asbjørn vokste opp på et småbruk i Sortland, med en mor som alene tok hånd om gårdsdriften mens faren var borte store deler av året som mannskap på en redningsskøyte. Han beskriver moren som en sterk kvinne, som både styrte gården og oppdro barna. Livet på småbruket innebar hardt arbeid, og Asbjørn fikk tidlig ansvar for praktiske oppgaver – fra å trille ut møkk om våren til å høste høy på sensommeren.

Han husker en sterk dugnadsånd i bygda, hvor naboer hjalp hverandre, spesielt når faren var borte i lange perioder. Men barndommen hadde også sine lyse sider, med lek, vennskap og de små gleder man finner i et tett lokalsamfunn.

Samisk bakgrunn – fortielse og oppdagelse

Asbjørns mor kom fra en samisk familie i Mandalen i Nord-Troms, men snakket aldri om sin bakgrunn. Som barn ante han lite om sin samiske arv, men han husker at moren slo av radioen når samiske nyheter kom på, og at han av og til ble kalt “Finn” i nedsettende ordelag. Han forstod ikke hva dette betydde før langt senere.

Det var først i voksen alder at han begynte å utforske sin samiske bakgrunn, lese seg opp på historien og engasjere seg i samiske spørsmål. Assimilasjonspolitikken og fornorskningen hadde satt dype spor i hans familie, slik den gjorde for mange andre samer. Gjennom årene har han deltatt i forsoningsarbeid og reflektert over hvordan samisk identitet har blitt undertrykt – og hvordan den kan styrkes i dag.

Fra sjømann til ingeniør – en variert yrkesvei

Som 15-åring dro Asbjørn til sjøs, drevet av en drøm om å bli kaptein. Han reiste verden rundt, men måtte etter hvert innse at dårlig syn satte en stopper for karrieren på havet. Etter tre år til sjøs valgte han å oppfylle foreldrenes ønske om utdanning og tok ingeniørstudier, senere etterfulgt av økonomi- og lederutdanning.

Han har hatt en bred yrkeskarriere, fra ingeniørarbeid til salgsledelse og videre til offentlig administrasjon. Som næringssjef i Sortland spilte han en nøkkelrolle i lokal næringsutvikling og etablering av bedrifter. Senere gikk han inn i kommunesektorens organisasjon KS, hvor han jobbet som konsulent med kommunesammenslåinger og strategisk ledelse. Hans erfaring fra både privat og offentlig sektor ga ham en dyp forståelse for hvordan samfunnsutvikling skjer i praksis.

Fra nord til sør – Drammen som nytt hjem

Overgangen fra Nord-Norge til Drammen skjedde da kona, som er fra byen, ønsket å flytte tilbake. For Asbjørn innebar dette en ny fase i livet, med nye nettverk og en annen type fellesskap. Han fant raskt et holdepunkt i Fjell menighet, hvor han og kona ble en del av menighetsmiljøet. Han engasjerte seg også i Rotary og andre sosiale fellesskap.

Han har alltid vært en person som tar initiativ og oppsøker miljøer han er interessert i. Dette gjorde at han raskt ble en del av Drammen-samfunnet, og han understreker hvor viktig det er å aktivt oppsøke relasjoner i et nytt sted.

Engasjement for integrering og fellesskap

Asbjørn og kona har også engasjert seg i å hjelpe nyankomne til Norge, blant annet gjennom sitt vennskap med en spansk familie i Drammen. De har vært en støtte for familien i en ny kultur, hjulpet til i hverdagen og vært en del av barnas oppvekst.

Han ser på Drammen som en by med sterke fellesskap og store muligheter for integrering. Han mener at det er viktig å ha stolthet over byen man bor i, og han er opptatt av hvordan Drammen har utviklet seg fra å være et veikryss til å bli en attraktiv og levende by.

En aktiv pensjonisttilværelse

Selv om han nå er pensjonist, holder Asbjørn seg aktiv gjennom engasjement i lokalsamfunnet, reiser til Spania og fortsatt deltakelse i samfunnsdebatter. Han har sett store endringer i Norge og i sitt eget liv, fra fornorskningen av samiske barn til dagens diskusjoner om integrering og flerkultur.

Hans livshistorie er et vitnesbyrd om motstandsdyktighet, tilpasningsevne og viljen til å skape gode relasjoner – enten det er gjennom yrkeslivet, kirken, eller i møtet med nye medborgere.