Åse Harket har vært en drivkraft i utviklingen av Fjell kirke fra 1970-tallet til i dag. Gjennom sitt engasjement i kirkeringen, byggekomiteen og som ansvarlig for kirketekstiler, har hun hatt en sentral rolle i å forme kirkens historie. Dette er en historie om tro, utholdenhet og fellesskap.

«Kirkeringene var mye mer enn bare penger. De var en arena hvor vi delte liv og tro.»

Fjell kirke: Et livslangt engasjement

Fjell kirke: Et livslangt engasjement

I 1970 flyttet Åse og Olav Harket til Fjell. På den tiden var området preget av rask utvikling, og familien Harket var blant de første som bygget hus der. For Åse og Olav var det viktig å etablere et hjem og bygge gode relasjoner i nabolaget, som raskt vokste til å bli et mangfoldig samfunn med familier fra ulike bakgrunner.

«Vi kom hit som en ung familie og visste at dette ville bli stedet hvor vi skulle slå oss ned. Det var viktig for oss å bli kjent med naboene og bidra til å skape et godt miljø,» forteller Åse.

Naboene som flyttet inn, hadde ulike erfaringer og behov, men de delte et ønske om å skape et fellesskap. Fjell manglet imidlertid et naturlig samlingspunkt, og ideen om å bygge en kirke ble raskt et viktig mål for lokalsamfunnet.

Fjell kirke: Et livslangt engasjement

Et av de første initiativene for å samle inn penger til kirkebyggingen var etableringen av kirkeringene. Dette var små grupper som møttes i private hjem, hvor tro, fellesskap og innsamlingsarbeid sto i sentrum.

«Kirkeringene var mye mer enn bare penger. De var en arena hvor vi delte liv og tro. Samtalene, salmene og bønnene knyttet oss sammen som naboer og kristne,» forklarer Åse.

I tillegg til det sosiale og åndelige samholdet, var kirkeringene avgjørende for å skape økonomisk grunnlag for byggingen. Hver deltaker bidro med det de kunne, og over tid vokste summene som ble samlet inn. Kirkeringene var også en viktig plattform for å engasjere flere i menighetslivet.

Arbeidet med Fjell kirke: Fra idé til virkelighet

Planene om å bygge Fjell kirke tok form tidlig på 1970-tallet, men realiseringen krevde tid, engasjement og utholdenhet. Olav Harket ble valgt til nestleder i hovedkomiteen og leder for byggekomiteen, mens Åse fikk ansvaret for inventar og tekstiler.

«Vi visste at dette skulle bli en arbeidskirke – en kirke som skulle være praktisk og tilgjengelig for hele lokalsamfunnet, ikke bare et sted for gudstjenester,» sier Åse.

I samarbeid med arkitekter, kunstnere og lokale frivillige, jobbet Åse og komiteen for å skape et bygg som kunne romme ulike aktiviteter. Det var også viktig at kirken fikk et estetisk uttrykk som reflekterte dens funksjon som et åndelig hjem.

Da kirken endelig sto ferdig i 1984, var det en stor dag for hele lokalsamfunnet. Innvielsesgudstjenesten samlet både bygdefolk og byens representanter, og mange hadde på seg bunad for å markere høytideligheten.

«Det var en utrolig sterk opplevelse å se kirken full av mennesker og føle at vi hadde skapt noe som ville vare i generasjoner,» forteller hun.

Kunst og tekstiler: Et varig bidrag

Åse ledet arbeidet med kirketekstiler, og hun jobbet tett med kunstnere for å utforme messehagler, antipendier og andre tekstiler til kirkerommet. Et av de mest bemerkelsesverdige samarbeidene var med Lise Schjåk Brekk, som designet de første messehaglene for Fjell kirke.

«Vi ønsket tekstiler som var både vakre og funksjonelle. De skulle formidle troen gjennom symboler og farger, samtidig som de var holdbare,» sier Åse.

Hennes bidrag til tekstilene har blitt en viktig del av kirkens identitet, og mange av de originale elementene brukes fortsatt i dag. I nyere tid har hun også tatt initiativ til å få på plass brudestoler i kirken, som tidligere manglet.

Kontinuerlig engasjement: En rollemodell i lokalsamfunnet

Selv om Åse nærmer seg 90 år, er hun fortsatt aktiv i Fjell kirke. Hun deltar på gudstjenester, møter og prosjekter, og hun følger nøye med på utviklingen i menigheten. Åse mener at Fjell kirke har utviklet seg til å bli et sted som speiler bydelens mangfold og behov.

«Fjell kirke har alltid vært et sted med stor takhøyde. Det er et hjem for troende, men også en plass hvor de som søker fellesskap, finner en dør som står åpen,» reflekterer hun.

En arv av tro og fellesskap

Åse ser tilbake på sitt arbeid med stolthet og takknemlighet. Hun håper at kirken vil fortsette å være et sentrum for fellesskap og åndelig vekst i mange år fremover.

«Det vi gjorde på 70- og 80-tallet, var ikke bare for oss selv. Det var for alle som skulle komme etter oss, for barna og barnebarna våre. Fjell kirke er en arv vi alle kan være stolte av,» avslutter hun.

Tilbake til oversikten over alle samtalene i Stemmer i Drammen