Hvordan formes troen i et ungt menneskes liv? Og hvordan forholder man seg til spørsmål om tilhørighet, tvil og identitet når man vokser opp i en religiøs tradisjon – eller finner den selv? I denne samtalen fra Drammensbiblioteket møter vi Stine Burvall Nyvoll fra Den norske kirke og Åshild Dybwad fra bahai-samfunnet. Samtalen ledes av Ivar Flaten og gir et nært og ærlig innblikk i to unge kvinners liv, valg og tro.

«Troen må vise seg i handling. Hvis ikke, blir den tom.»

Tro, tvil og tilhørighet – ungdomstid i menighet

To ulike veier til tro

Stine vokste opp i Mjøndalen i en vanlig norsk familie som gikk i kirken “når det var noe”. Møtet med troen kom gjennom en kristen friskole drevet av adventistsamfunnet, hvor rytme og bønn ble en del av hverdagen. Der fant hun trygghet og forutsigbarhet, og dette utviklet seg videre gjennom musikk, korps og TenSing. For Åshild var det farens engasjement i bahai-troen som tente interessen. Selv om hun vokste opp i Telemark, uten et lokalt bahai-miljø, fant hun gjennom samtaler og lesning en vei inn i en tro preget av åpenhet og enhet.

Bønn, fellesskap og musikk

Begge vektla betydningen av fellesskap og rytme. For Stine ble bønn, andakt og musikk viktige innslag i skole og ungdomsarbeid. TenSing ble en dør inn til Den norske kirke, og ungdomsmiljøet i menigheten ble et annet hjem. For Åshild kom fellesskapet gjennom 19-dagersfestene i bahai-samfunnet, med bønn, refleksjon og sosialt samvær. Bahai-tradisjonen har ikke faste ritualer, men legger vekt på personlig uttrykk og kulturelt mangfold.

Tvil, utfordringer og valg

Samtalen berør også utfordrende møter med ulike religiøse uttrykk. Stine fortalte om besøk i pinsemenigheter hvor hun opplevde et sterkt press rundt synd og omvendelse, noe som styrket hennes egen tro og overbevisning. For Åshild var det viktig at troen var et valg hun tok selv, og farens åpenhet for at hun skulle lese og utforske andre religioner, gjorde dette mulig. Begge understreket at tro ikke alltid kjennes sterk, men at den rommer sårbarhet, refleksjon og vekst.

Fra ungdomstid til engasjement

Stine valgte til slutt å utdanne seg innen teologi, og jobber i dag som kateket i Fjell og Tangen menigheter. Hun har også jobbet i Døvekirken, hvor hun oppdaget nye sider ved tro gjennom kroppens uttrykk i tegnspråk. Åshild valgte statsvitenskap og engasjerer seg i nabolagsarbeid på Fjell. Hun opplever at tro og samfunnsansvar henger tett sammen, og peker på viktigheten av å tjene andre som en del av å leve troen sin.

Fellesskap i krise

Et sterkt fellesskap kom til uttrykk etter brannen i en boligblokk på Fjell, der over 300 mennesker mistet hjemmene sine. Både kirken og bahai-samfunnet bidro spontant med mat, klær og støtte. For Åshild er dette å handle i tråd med bahai-troens ideal om tjeneste. For Stine handler det om å stå i det som er ubehagelig, og møte mennesker i sårbare situasjoner med åpenhet og nærvær.

Et handlingsspråk for tro

Samtalen avsluttes med refleksjoner over troens mange uttrykksformer, inspirert av Martin Lönnebos tanke om religionens fem språk: liturgi, lære, erfaring, handling og enhet. Det er handlingsspråket som står sterkest igjen etter denne samtalen: at tro som ikke viser seg i praksis, blir meningsløs. Både Stine og Åshild gir eksempler på hvordan troen bærer dem – og hvordan den lever i det de gjør for andre.