Astrid Bjellebø Bayegan har satt dype spor i Den norske kirke, både som den første kvinnelige prosten i Norge og som en pådriver for religionsdialog. Hennes liv og virke har vært preget av et sterkt engasjement for likestilling i kirken, sjelesorg og interreligiøs forståelse. Hun har også hatt et personlig forhold til religionsdialog gjennom sitt ekteskap med Hedyat Markus Bayegan, som kom fra en muslimsk familie i Iran.

«Når Gud valgte en kvinne til å føde sin sønn, var det en enorm bekreftelse på at kvinnen er likeverdig.»

Pionér i kirken og brobygger i dialog

En banebrytende prestetjeneste

Da Astrid ble innsatt som prost i Drammen i 1989, var det en historisk hendelse. Hun var den første kvinnelige prosten i Norge, og utnevnelsen ble møtt med både entusiasme og motstand. Flere av prestene i prostiet sendte protestbrev til departementet og mente at andre kandidater burde blitt valgt. Noen av disse var også motstandere av kvinnelige prester. Men da utnevnelsen var et faktum, valgte de fleste å stille seg lojale bak henne.

Astrid reflekterer over hvorfor motstanden mot kvinnelige prester var så sterk, og peker på en misforstått tolkning av Bibelen. Hun mener at Jesu fødsel, hvor Gud handler direkte med Maria, uavhengig av en mann, er et kraftfullt symbol på kvinners likeverd. Hun ser også på sin egen vei til prestegjerningen som en del av en større utvikling der kvinner gradvis fikk sin plass i kirkens ledelse.

Religiøs dialog og brobygging

Astrid var en av de første i Den norske kirke som tok aktivt initiativ til religionsdialog i Drammen. Bakgrunnen var både personlig og profesjonell. Hun møtte sin mann Markus i Wien under studietiden, og han hadde bakgrunn fra en muslimsk familie i Iran. Selv om han konverterte til kristendommen tidlig i deres bekjentskap, ga dette Astrid en dyp forståelse for islamsk kultur og tro.

På begynnelsen av 2000-tallet var hun sentral i oppstarten av dialogarbeid i Drammen. Etter urolighetene knyttet til karikaturstriden i 2006, deltok hun i et møte på Fjell bydelshus hvor behovet for religionsdialog ble tydelig. I etterkant av dette møtet spurte hun prestekollegiet om noen kunne tenke seg å jobbe ekstra med dialog. Dette bidro til å legge grunnlaget for en langvarig innsats, hvor blant annet Drammen og omegn tros- og livssynsforum (DOTL) ble etablert.

Gjennom sitt arbeid har hun erfart at tillit og felles erfaringer er avgjørende for å bygge broer mellom trosretninger. Hun understreker at vi alle, uavhengig av tro, ber om de samme tingene: fred, rettferdighet og kjærlighet.

En barndom preget av tro

Astrid vokste opp på Fjellberg i Sunnhordland, en øy hvor kirke, skole og butikk lå adskilt, og hvor man måtte ro over sundet for å komme til gudstjeneste. Familien holdt søndagen hellig, og respekten for Guds ord var sterk. Hennes vei inn i kristendommen ble forsterket gjennom en vekkelse i ungdomsårene, hvor hun opplevde en personlig kallsopplevelse.

Hun beskriver hvordan den konservative kristendommen i ungdomsårene innebar strenge skiller mellom «verden» og det kristne livet. Dans, kino og verdslig musikk var tabu. Overgangen til videregående skole i Stavanger førte imidlertid til et mer åpent møte med kristendommen, hvor tro og kultur ikke sto i motsetning til hverandre. Dette la grunnlaget for hennes videre studier i teologi.

Utdanning og prestegjerning

Astrid tok sin teologiske utdannelse ved Menighetsfakultetet og Universitetet i Oslo. Hun hadde et opphold i Wien, hvor hun studerte teologi samtidig som hun bygget en familie. Hun ble senere sykehusprest og jobbet i denne rollen i 20 år før hun ble prost. Hennes erfaring fra sjelesorg i helsesektoren gjorde henne bevisst på hvor viktig det er å møte mennesker der de er – med åpenhet og empati.

Hun ble også en sterk stemme for likestilling i kirken, både når det gjaldt kvinners mulighet til å bli prester og for å sikre et mer inkluderende kirkesamfunn for LHBT-personer.

En aktiv pensjonist

Selv etter at hun gikk av med pensjon, har Astrid fortsatt å være aktiv i kirkelige og sosiale sammenhenger. Hun deltar i bibelgrupper, er engasjert i sitt lokalmiljø i Asker, og ser på pensjonistlivet som en tid for takknemlighet og fellesskap.

Hennes livshistorie er en fortelling om mot, tro og viljen til å skape endring. Fra pionérarbeid i kirken til interreligiøs dialog, har Astrid Bjellebø Bayegan vært en brobygger – både mellom mennesker og mellom trostradisjoner.