Har vi plass til flere nå?
En samtale i serien Ordet er dekket under Drammen Sacred Music Festival på Drammensbiblioteket 22. september 2026. Samtalen i dette programmet blir forberedt og planlagt av Bjørn Olav Nordahl. Samtalen ble ledet av Ivar Flaten i Bjørn Olavs fravær.
Frode Forfang mener dagens asylsystem både svikter mange av dem som trenger beskyttelse mest, og fratar europeiske land kontroll over hvem og hvor mange som kommer. I samtalen «Har vi plass til flere nå?» på Drammensbiblioteket beskrev han 2015 som vendepunktet – og argumenterte for mer hjelp i nærområdene, flere ordnede løsninger og et system der kvoteflyktninger får en langt større rolle.
En rettighet det er vanskelig å bruke
Samtalen med Frode Forfang tok utgangspunkt i boka «Asylparadokset». Etter mange år midt i norsk flyktning- og asylforvaltning har den tidligere UDI-direktøren kommet til at systemet rommer en grunnleggende selvmotsigelse.
På den ene siden er retten til å søke asyl internasjonalt anerkjent. På den andre siden gjør europeiske stater svært mye for å hindre mennesker i å komme til grensen der retten faktisk kan brukes. Visumregler, grensekontroll og avtaler med transittland er blant virkemidlene.
Forfang beskrev konsekvensen slik: Mennesker som vil søke beskyttelse, blir presset inn i farlige reiser og avhengighet av smuglere. Samtidig mister mottakerlandene oversikt og kontroll.
2015 endret blikket
Forfang fortalte at kritikken vokste fram gradvis, men at høsten 2015 ble avgjørende. Den store tilstrømmingen til Europa, kaotiske grensesituasjoner og hendelsene på Storskog satte systemets dilemmaer på spissen.
Han merket også at det politiske klimaet hadde endret seg. Da han skrev om problemene tidlig i 2016, møtte synspunktene mindre motstand enn han hadde ventet. Flere hadde sett hva som skjedde da kontrollsystemene sviktet.
Er systemet rettferdig?
Forfangs kritikk handler ikke om at mennesker på flukt ikke skal få hjelp. Tvert imot mener han at dagens ordning kan være urettferdig nettopp fordi den favoriserer dem som klarer å komme seg fram til Europa.
De som har penger til smuglere, fysisk styrke, nettverk eller vilje til å ta stor risiko, har større sjanse for å nå en europeisk grense. Men de er ikke nødvendigvis de som har størst behov. Samtidig befinner det store flertallet av verdens flyktninger seg i nærområdene til konfliktene.
Derfor vil Forfang flytte mer av innsatsen dit. Europeiske land bør støtte vertslandene bedre, og når de skal ta imot mennesker selv, bør det i større grad skje gjennom kvoteordninger.
Kontroll er også et demokratisk spørsmål
Forfang la stor vekt på kontroll. Innvandring kan ha mange positive sider, sa han, men et bærekraftig system må ha kriterier for hvem som får komme og politiske beslutninger om omfanget.
Når kontrollen bryter sammen, slik deler av Europa opplevde i 2015, svekkes også den politiske oppslutningen. Forfang viste blant annet til Sveriges dramatiske kursendring etter å ha mottatt et svært stort antall asylsøkere på kort tid.
Poenget hans var ikke at det finnes ett åpenbart riktig antall. Tvert imot bør antallet være gjenstand for vanlig demokratisk uenighet. Men politikken må være gjennomførbar og forståelig.
Ukraina viser at nærområdet kan være Europa
Prinsippet om hjelp i nærområdene betyr heller ikke at Europa alltid skal holde seg utenfor. Forfang brukte Ukraina som hovedeksempel. Da millioner flyktet fra krigen, var Europa nettopp nærmeste trygge region.
Han mente derfor at det var naturlig at europeiske land tok et stort ansvar. Det samme gjaldt under krigene i det tidligere Jugoslavia.
Samtidig forsto han at andre flyktninggrupper kan oppleve dette som forskjellsbehandling. Hans svar var at geografisk nærhet etter hans syn faktisk gir ulike land et ulikt ansvar.
Generøsitet uten kaos
Samtalen endte i det grunnleggende spørsmålet: Hvordan kan et rikt land som Norge både være sjenerøst og ta ansvar for et system som må fungere over tid?
Forfang avviste tanken om at mer åpne og uforutsigbare grenser i seg selv er en human løsning. Han pekte i stedet på bistand, støtte til store vertsland, ordnede kvoteordninger og et politisk bestemt mottak.
Det er dette han legger i asylparadokset: Et system som er ment å beskytte mennesker, kan samtidig produsere farlige reiser og urettferdig utvelgelse. Utfordringen er å finne en ordning som både beskytter flere og tåler demokratisk og praktisk belastning over tid.
Samtalen ble arrangert på Drammensbiblioteket tirsdag 22. september 2026 som del av «Ordet er dekket», et samarbeid mellom Drammen Sacred Music Festival og Drammensbiblioteket. Samtaleleder var Ivar Flaten.
Referat
Referatet er basert på lydopptak, transkribert av Skriveriet og bearbeidet ved hjelp av ChatGPT. Samtalen er planlagt publisert i Drammensbibliotekets podcastkanal. Lydopptak: Martin Nordli, Drammensbiblioteket