Ayse Koca har en spennende og mangfoldig historie som rommer erfaringer fra å vokse opp i en stor tyrkisk familie på Fjell i Drammen, et sterkt samfunnsengasjement og en karriere som lærer og forfatter. Hun er opptatt av spørsmål knyttet til identitet, kulturmøter og den balansegangen som kreves for å forstå både individets frihet og fellesskapets rammer. Hennes refleksjoner rundt samfunnsdebatten om woke, sensitivitet og bærekraft gjør henne til en viktig stemme i samtiden.

«Vi trenger å finne vår egen bærekraft – hvordan vi kan være en del av et fellesskap uten å miste oss selv.»

Identitet, kulturmøter og bærekraft – Ayse Kocas vei til litteraturen

Fra Tyrkia til Fjell – en oppvekst i storfamilie

Ayse Koca ble født i Tyrkia i 1975 og kom til Drammen som femåring sammen med sin mor og sju søsken, hvor de ble gjenforent med faren som hadde reist i forveien. Med en oppvekst i en niende etasje i en blokk på Fjell, beskriver hun hvordan storfamilien fungerte som en liten bygd inne i et større samfunn. Familien var et trygt rom hvor verdier, språk og kultur ble videreført, samtidig som hun navigerte i det norske samfunnet gjennom skolegangen.

Hun minnes hvordan hun som barn ikke opplevde store forskjeller mellom seg og sine norske medelever, men hvordan hun i ettertid har forstått at hennes eldre søsken erfarte overgangen fra Tyrkia til Norge på en helt annen måte. For Ayse var skolen en vei inn i samfunnet, og hun ble inspirert til lærerutdanning etter å ha hatt praksis ved Fjell skole under ledelse av rektor Egil Flatmark.

Identitet og kulturmøter – en balanse mellom individ og fellesskap

Gjennom oppveksten og senere arbeid har Ayse reflektert mye over hvordan man finner sin plass mellom flere kulturer. Hun mener at tro og identitet er personlige spørsmål, men at de samtidig ikke kan løsrives fra fellesskapet man lever i. Spenningen mellom det individuelle og det kollektive er en utfordring i alle samfunn, enten det er i spørsmål om religion, kultur eller familieforventninger.

Hun beskriver hvordan hennes far, som var analfabet, var sterkt opptatt av utdanning. Han ønsket at barna skulle få muligheter han selv aldri hadde hatt, samtidig som han holdt fast på tradisjonelle verdier. Dette skapte en balansegang hvor Ayse og hennes søsken både fikk rom til å utforske det norske samfunnet, men innenfor gitte rammer. Noen av disse rammene var tydelige, for eksempel i spørsmål om klassereiser med overnatting, mens andre handlet mer om sosiale normer og forventninger.

Forfatter, lærer og samfunnsdebattant

Ayse Koca debuterte som barnebokforfatter i 2014 og ble nominert til både Brageprisen og Kulturdepartementets debutantpris. Hennes bøker tar ofte opp spørsmål om identitet og kulturmøter, og hun er opptatt av å gi barn og unge et språk for å forstå seg selv og samfunnet de lever i.

I dag jobber hun med Bærekraftsbiblioteket, en norsk versjon av FNs bokklubb, hvor hun bruker litteraturen til å sette fokus på samfunnsutfordringer og bærekraftsmål. Hun samarbeider med forfattere, forlag og skoler for å engasjere barn og ungdom i spørsmål om miljø, rettferdighet og fellesskap.

En ny tid med nye utfordringer

Ayse reflekterer over hvordan begreper som woke og sensitivitet har endret måten vi snakker om identitet på. Hun mener at det er viktig å skape rom for individuell tenkning og refleksjon, men at det også finnes en fare for at debattene blir for polariserte. I sin egen oppvekst opplevde hun ikke nødvendigvis stor forskjell mellom «norske» og «ikke-norske», men ser i dag at unge mennesker ofte møter sterkere forventninger til å definere sin identitet.

Hun mener at et samfunn som er preget av en klar identitetspolitikk, kan føre til at folk trekker seg tilbake i grupper med likesinnede. Samtidig ser hun også en motreaksjon til dette, der noen unge søker en sterkere tilknytning til religion eller kultur som en markør mot et samfunn de opplever som fordomsfullt eller ekskluderende.

Bærekraft på alle nivåer

For Ayse handler bærekraft ikke bare om klima og miljø, men også om hvordan vi skaper et samfunn som er bærekraftig for individet og fellesskapet. Hun mener vi må finne måter å leve sammen på som gir rom for både tradisjoner og nytenkning. Det må finnes møteplasser hvor vi kan forstå hverandre bedre, og hvor vi kan se på løsninger i stedet for å forsterke motsetninger.

Hennes arbeid i Bærekraftsbiblioteket handler om nettopp dette – å bruke litteratur som en vei til innsikt, fellesskap og forståelse. Hun er opptatt av at vi ikke kan lukke øynene for utfordringene vi står overfor, men heller må finne små og store grep for å gjøre samfunnet mer inkluderende, bærekraftig og åpent for alle.