Det mørke gutterommet
En samtale i serien Ordet er dekket under Drammen Sacred Music Festival på Drammensbiblioteket 22. september 2026. Samtalen i dette programmet blir forberedt og planlagt av Bjørn Olav Nordahl. Samtalen ble ledet av Ivar Flaten i Bjørn Olavs fravær.
Barn og unge blir ikke nødvendigvis radikalisert fordi de først finner en ekstrem ideologi. Noen trekkes inn gjennom voldsfascinasjon, estetikk, fellesskap og digitale mekanismer som gjør grensene mellom spill, virkelighet og terror urovekkende uklare. PSTs Karoline Iwarsson understreket alvoret – men også at den viktigste forebyggingen skjer lenge før PST kommer inn i bildet.
Fra fascinasjon til handling
Den andre samtalen i «Ordet er dekket» handlet om barn og unge i voldelige ekstreme nettmiljøer. Karoline Iwarsson fra PST beskrev en utvikling som sikkerhetstjenesten har fulgt over flere år: stadig yngre personer dukker opp i radikaliserings- og terrorsaker.
Det som særlig bekymrer PST, er at mindreårige ikke bare uttrykker ekstreme holdninger på nettet. Flere inngår også i faktisk angrepsaktivitet. Iwarsson beskrev hvordan voldsfascinasjon, støtte til terror og oppfordringer i noen tilfeller beveger seg over i konkret handling eller planlegging.
Terror som spill
En del av de digitale miljøene har sterke likheter med spillkulturens belønningsmekanismer. Grovt voldsmateriale deles, terrorangrep filmes og videredistribueres, og gjerningspersoner kan bli rangert etter hvor mange de har drept.
Iwarsson brukte uttrykket «spillifisering». Når terror framstilles med poeng, rangering og visuelle referanser til spill, kan avstanden til den faktiske lidelsen øke. Det betyr ikke at dataspill i seg selv radikaliserer. Men spillplattformer og andre sosiale rom kan brukes av ekstremister til kontakt og rekruttering.
Estetikk før ideologi
Et viktig poeng i samtalen var at ideologien ikke alltid kommer først. Unge kan bli fanget av sterke bilder, videoer, humor, memes eller en estetikk som virker spennende og forbudt.
Først senere kan en politisk eller annen ekstrem ideologi gi voldsfascinasjonen et rammeverk. Dersom terskelen for å akseptere vold allerede er senket gjennom langvarig eksponering, kan den ideologiske radikaliseringen gå raskere.
Fellesskap, utenforskap og sårbarhet
Iwarsson understreket at det sjelden finnes én enkel forklaring. Noen unge søker fellesskap, andre kjenner på utenforskap eller isolasjon. Det er summen av sårbarheter og situasjoner som kan gjøre enkelte mer mottakelige.
Hun advarte samtidig mot å stemple digitale fellesskap som problemet. Nettet og spill kan gi sterke, gode relasjoner og være en viktig sosial arena. Utfordringen er å oppdage når et vanlig digitalt liv begynner å dreie mot stadig grovere innhold, dehumanisering og lukkede ekstreme miljøer.
Når tillit blir manipulering
Samtalen berørte også grooming, lovebombing og utpressing. Iwarsson beskrev hvordan kontakten ofte kan begynne med noe tilsynelatende uskyldig: interesse, komplimenter og tillitsbygging.
Når relasjonen først er etablert, kan den bli snudd til manipulasjon. Noen som først var offer, kan senere selv få status i miljøet ved å presse eller rekruttere andre. Slik kan overgrep og ekstremisme gli inn i hverandre.
PST vil helst komme minst mulig inn
Iwarsson var tydelig på at PST ikke ønsker å gjøre ungdomsliv til et sikkerhetsprosjekt. Tvert imot ønsker tjenesten at problemer fanges opp så tidlig at PST aldri trenger å bli involvert.
Hun viste til forebyggende besøk til unge som hadde uttrykt støtte til eller oppfordret til terror. Målet er å snu utviklingen før noe straffbart skjer. Jo lenger en ungdom har vært inne i et ekstremt nettverk, desto vanskeligere kan det være å bryte med det, fordi miljøet etter hvert kan være blitt identitet, vennskap og verdensbilde.
Det voksne kan gjøre
Det mest konkrete rådet fra Iwarsson var overraskende enkelt: Voksne må være nysgjerrige på barnas digitale liv. Vi spør hva barna gjorde på skolen. Vi bør også spørre hva de har gjort på nettet. Hvilke spill bruker de? Hvem snakker de med? Hva slags videoer og innhold møter de?
Poenget er ikke å kontrollere alt. Det er å skape en relasjon der barnet kan fortelle at noe har blitt ubehagelig eller vanskelig. Iwarsson anbefalte formuleringer som «Vis meg hva du gjør» og «Kan du vise meg hvordan det ser ut?» – særlig for voksne som selv føler at de ikke forstår teknologien.
Alvor og håp
På slutten av samtalen var Iwarsson svært tydelig: Det er alvorlig at barn og unge kan sitte time etter time med grov og bestialsk vold. Selve innholdet kan være skadelig, også når det ikke ender i politisk ekstremisme. I verste fall kan utviklingen gå videre til radikalisering og terror.
Men hun avsluttet ikke med frykt. Forebygging er mulig. Foreldre, besteforeldre, skole, politi og andre voksne kan sammen gjøre unge mer robuste. Den viktigste inngangen er ikke mistenksomhet, men oppmerksomhet, relasjon og nysgjerrighet.
Som samtalelederen formulerte det mot slutten: Vi må bry oss – med omsorg. Iwarsson la til ett ord: med nysgjerrighet.
Samtalen ble arrangert på Drammensbiblioteket tirsdag 22. september 2026 som del av «Ordet er dekket», et samarbeid mellom Drammen Sacred Music Festival og Drammensbiblioteket. Samtaleleder var Ivar Flaten.
Referat
Referatet er basert på lydopptak, transkribert av Skriveriet og bearbeidet ved hjelp av ChatGPT. Samtalen er planlagt publisert i Drammensbibliotekets podcastkanal. Lydopptak: Martin Nordli, Drammensbiblioteket