Hva betyr det at troen høres? I en tid der både religiøse og sekulære uttrykk utfordrer hverandres plass i det offentlige rom, reiste samtalen i Drammensbiblioteket et spørsmål som har vakt debatt: Skal muslimske bønnerop kunne lyde fra moskeer på samme måte som kirkeklokker kaller til gudstjeneste? Med utgangspunkt i Drammens lokale mangfold og med deltakere fra flere trosretninger og institusjoner, ble det en ærlig, kunnskapsrik og perspektivrik samtale om lyd, makt, rettferdighet og respekt.

“Det å være sterk er også ansvar. Det å være majoritet er også ansvar. For de som er forskjellige må føle seg trygge.” – Faruk Terzić

Lyd i landskapet – troens stemmer i det offentlige rom

---

Fra kirkekamp til kulturkirke
Eilin Ekeland, menighetsrådsleder i Fjell kirke, åpnet med refleksjoner om kirkens rolle i et nabolag i endring. Da Fjell kirke ble reist i 1984, møtte den motstand – mange ønsket et samfunnshus, ikke et kirkebygg. Men kirken ble bygget med arbeidskirke-prinsippet: mange rom og åpne funksjoner. I dag fremstår Fjell kirke som en kulturkirke med visjonen “et møtested for alle”, og leies ut til både konserter, foredrag og livssynsåpne sammenhenger. Da en lokal moské fryktet å holde fredagsbønn etter et terrorangrep mot en annen moské, tilbød Fjell kirke sine lokaler – et uttrykk for tillit og naboskap.

Et nytt signal i nabolaget
Da det ble kjent at moskeen i Fjell ønsket å innføre bønnerop én gang i uka via høyttaler, reagerte noen sterkt. Eilin stilte spørsmålet mange flere burde stille: “Hva er egentlig problemet?” Hun sammenlignet det med kirkeklokker – et kort signal, en påminnelse om at noe hellig skjer. Og ja, noen finner også klokkene irriterende. “Men da må vi tåle litt lyd fra andre også,” sa hun.

Kirkeklokker – et majoritetsprivilegium?
Martin Vestøl, leder i Drammen og omegn tros- og livssynsforum og leder i Metodistkirken, minnet om at kirkeklokker aldri har vært en selvfølge. “Frikirkene har historisk ikke hatt klokker. Det var viktigere å få lov til å samles enn å klinge i tårnet.” Metodistkirken i Drammen har hatt sitt høye tårn siden 1878 – men uten klokker. “Det var en konflikt vi valgte å holde oss unna.” For ham var spørsmålet om lydens symbolikk nært knyttet til makt: Hvem får lov til å høres?

Bønnerop som kunstart og kall
Faruk Terzić, teolog og rådgiver i Muslimsk dialognettverk, ga en grundig innføring i hva bønnerop (adhan) er: en kort og melodiøs påminnelse om tid for bønn, utført av en person med opplæring i både teologi og stemmebruk. “Det handler ikke om å markere seg – men å minne troende om Guds nærvær.” Han fortalte at nesten ingen moskeer i Norge bruker bønnerop utendørs, ikke fordi det er forbudt, men fordi de ønsker å unngå konflikt og misforståelser. “Når man går til moskéen, søker man fred – ikke oppmerksomhet.”

Historien gjentar seg
Vestøl trakk linjer tilbake til kirkeklokkers egen konfliktfylte historie: Biskop Ansgar fikk tillatelse til å henge opp klokker i Norden i år 848, men det tok 17 år før de ble brukt – fordi lokalbefolkningen protesterte. Også i dag vekker religiøs lyd følelser. “Det er ikke støyen i seg selv, men budskapet som utfordrer.” Derfor har mange minoritetstrossamfunn valgt stillhet – en strategisk tilbakeholdenhet som Vestøl kalte “minoritetssensitivitet”.

Et ansvar følger med makt
Steinar Ims fra Mellomkirkelig råd tok opp det ubehagelige, men nødvendige spørsmålet: Hva gjør Den norske kirke med sin majoritetsposisjon? “Vi har hatt enorm definisjonsmakt – og vi må erkjenne at det ikke alltid har vært positivt.” Han hyllet minoritetenes tilbakeholdenhet, men uttrykte også bekymring for en utvikling der rettferdighet og likebehandling viker for følelser og frykt.

Rom for fellesskap – ikke for likhet
Faruk Terzić avsluttet med en sterk appell for menneskelig fellesskap: “Hele jorda er et sted der vi lever sammen med hele menneskeheten. Har vi plass for de som er forskjellige?” Han minnet om at rettferdighet ikke handler om at alle skal være like, men om at alle må få rom – også de som ikke tilhører majoriteten. Og at tro, i lyd eller stillhet, alltid handler om håp.