Britta Schäfer kombinerer sin bakgrunn i fysikk og kirkemusikk med et sterkt samfunnsengasjement. Som doktorgradsstipendiat i klimafysikk ved Universitetet i Oslo og aktiv kirkemusiker i Strømsø kirke, har hun en unik posisjon i arbeidet for å formidle klimautfordringene og inspirere til endring. Samtalen fant sted i Drammensbiblioteket som en del av åpningsarrangementet for Klimafestivalen § 112 og Drammen podkastfestival.

«Jo vanskeligere spørsmålet er, desto mer trenger man kreativitet til å komme ut av det.»

Mellom skyer og salmer – klimaforskerens musikalske engasjement

Mellom fysikk og musikk

Britta vokste opp i Osingen, en liten by vest for Frankfurt. I barndommen var musikk og natur en naturlig del av hverdagen. Etter et studieopphold på Andøya i 2016, hvor hun forsket på nattlysende skyer, ble hun fasinert av klima og atmosfære. Dette førte henne til videre studier i fysikk, kombinert med musikkutdanning som hornist og senere kirkemusiker. Hun bor nå i Drammen, arbeider med doktorgrad om blandingsforhold mellom is og flytende vann i skyer, og er aktiv i Strømsø kirke som musiker og kulturbidragsyter.

Samtalen beveget seg mellom britiske musikkminner, teknisk klimaforskning og eksistensielle spørsmål om ansvar og framtid. Britta trakk frem hvordan en interesse for vitenskap og musikk kan veksle mellom hverandre og gi et mer helhetlig perspektiv på livet. – Musikken gir meg en annen inngang til å forholde meg til de store spørsmålene, sier hun.

Klimakunnskap og politisk bevissthet

Britta forklarte hvordan forskningen hennes, som handler om is og vann i skyer, bidrar til mer presise klimamodeller. Blandingen av is og flytende vann i skyer har direkte betydning for hvordan skyer reflekterer solstråling og lagrer varme, og dermed for jordens klimaregulering. Kunnskap om disse prosessene gjør oss bedre i stand til å forutsi lokale og globale klimaendringer.

Men hun er også tydelig på at vitenskap alene ikke kan løse klimakrisen. Endringene må skje på samfunnsnivå, gjennom politiske grep og individuell bevissthet. – Det hjelper ikke at vi kan modellene hvis ikke beslutningstakerne tar grep. Derfor engasjerer jeg meg i Klimafestivalen og i formidlingsarbeid, sa hun.

Britta uttrykker skepsis til en naiv tro på at teknologi alene vil løse klimakrisen. Hun pekte også på farene ved økt ulikhet knyttet til teknologiske løsninger som bare noen land har råd til, og understreket behovet for å redusere ressursbruk og fremme rettferdighet.

Handlekraft og håp

Gjennom samtalen ble det tydelig hvordan Britta lever som hun lærer: hun sykler, tar tog istedenfor fly og handler brukt. Hun deltar aktivt i klimafestivalens arrangementer, og ser verdien av å bruke kulturarenaer og kirkerom som rom for bevisstgjøring og fellesskap.

Hun fortalte om konserter hun har holdt i Strømsø kirke med tematikk knyttet til klima og natur, og hvordan slike arrangementer kan gi rom for både sorg, inspirasjon og felleskap. – Man trenger også å feire små fremskritt og kjenne på fellesskap, sa hun.

Britta mener menigheter og lokalsamfunn kan spille en viktig rolle som arenaer for samtale, refleksjon og konkret handling. Hun understreket betydningen av møteplasser hvor man kan inspirere og lære av hverandre, og hvordan fellesskap kan styrke motivasjonen for endring.

Et globalt blikk, et personlig ansvar

Samtalen berør også de globale perspektivene: krigen i Ukraina, ulikhet mellom land og utfordringer med energipolitikk. Britta reflekterte over hvordan vi i Norge fortsatt har store privilegier og et ansvar for å gå foran. – Det handler om å bruke de anledningene vi har til å redusere utslipp, ikke utsette det, sa hun.

Hun oppfordret til å bruke stemmen sin politisk, stille krav til politikere og engasjere seg lokalt. Og hun avsluttet med en enkel, men viktig påminnelse: – Det vi gjør har betydning, selv om det kan virke lite.

Gjennom hele samtalen ble Britta Schäfer stående som et tydelig vitne om hvordan fagkunnskap, personlige valg og kulturelt engasjement kan forenes i en troverdig og inspirerende livsfortelling. Et møte med en ung forsker som ikke bare forstår hva som står på spill, men som også våger å leve som det faktisk betyr noe.