Dag Kaspersen er sogneprest i Åssiden kirke i Drammen, tidligere misjonær i Indonesia, dialogentusiast, salmedikter og grunnlegger av Drammen Internasjonale Gospelkor. Samtalen med Ivar Flaten ble gjennomført digitalt, da Dag satt i karantene etter et koronasmitteutbrudd i koret. Med varme og ettertanke deler han erfaringer fra oppvekst, misjon, dialog og salmearbeid.

«Vi kan ikke stenge alle rom fordi vi er redde for smitte. Men vi må begrense så mye som mulig, i samspill med de rådene vi har fått.»

Salmer, solidaritet og samtaler på tvers

Koret, karantenen og korona

Innledningsvis forteller Dag om hvordan én øvelse i gospelkoret var nok til at over halve gruppen ble smittet, trass i forsiktige tiltak. Han uttrykker forståelse for myndighetenes dilemmaer og understreker betydningen av vaksiner, munnbind og fellesskapsansvar. Egne symptomer var milde, men han viser til mange han har snakket med som har blitt alvorlig syke uten vaksine. Han ser smittevern som en solidaritetshandling, særlig mot dem som er sårbare.

Dialogengasjement og fellesskap

Dag og Ivar minnes starten på dialogarbeidet i Drammen etter Muhammed-karikaturene i 2006. Da prosten etterlyste noen til å følge opp initiativer til religionsdialog, var det Dag og Ivar som meldte seg. Dag hadde med seg erfaring fra økumenisk arbeid i Indonesia og fra Oslo-koalisjonen for tros- og livssynsfrihet. Han understreker at majoritetskirken har et ansvar for å fasilitere dialog og skape arenaer for samarbeid.

Han forteller også om flyktningkrisen som forsterket behovet for lokalt engasjement. I samarbeid med kommunen og frivillige ble språkopplæring, møteplasser og ikke minst gospelkoret etablert som inkluderende tiltak. Koret ble startet etter initiativ fra en nigeriansk kvinne, og ble en viktig samlingsplass for tro og felleskap på tvers. Selv om andelen sangere med minoritetsbakgrunn har gått ned, lever prosjektet videre som et fellesskap preget av åpenhet og mangfold.

Oppvekst og trosreise

Dag vokste opp i Solumstrand på Åskollen i Drammen, i en aktiv kristen familie med røtter i Misjonssambandet og indremisjonen. Det var mye sang, andakter og kristent arbeid i hjemmet. I ungdomstiden kom det en naturlig motreaksjon. Han opplevde enkelte religiøse uttrykk som for snevre og fordømmende, med liten rom for tolkning og tvil. Foreldrene hans var likevel åpne og tok til motmæle mot predikanter som talte for hardt og truende til ungdommen. Det ga Dag både trygghet og nysgjerrighet.

Han utdannet seg ved Fjellhaug misjonshøyskole, men tok også fag og eksamener ved Menighetsfakultetet og Det teologiske fakultet. Teologistudiet ble en vei til å forstå troens mange stemmer og til å reflektere rundt egen bakgrunn. Han hadde et sterkt behov for å gå dypere i tekstene og finne et gudsbilde som var romsligere og mer livsnært enn det han hadde vokst opp med.

Misjon, språk og respekt

Dag reiste til Indonesia som misjonær, med ønske om å forstå hva misjon egentlig handler om. Han underviste ved et økumenisk seminar for prester og fikk nær kontakt med et levende kirkeliv som var både eldre og mer mangfoldig enn hjemme i Norge. Han brukte et år på å lære språket og bodde i et nabolag der bare indonesisk ble snakket. Han forteller ærlig om å føle seg dum og utenfor, og hvordan det har gitt ham innsikt og respekt for innvandreres situasjon i Norge.

Han ble sterkt grepet av gjestfriheten og den naturlige måten mennesker ble inkludert på – i menigheter, i hjem og i dagliglivet. Han understreker at mange kirker i Indonesia driver aktiv misjon selv, og at vestlige misjonærer snarere bør komme for å lytte og lære.

Fra sykdom til salmer

Et sykdomsutbrudd gjorde at familien måtte returnere til Norge, og Dag tok kontakt med bispedømmet for mulig vikararbeid. Responsen var umiddelbar og varm. Han ble møtt av en sekretær som kjente navnet hans fra bønnelisten de fulgte – hele familien var blitt bedt for. Dette skapte en dyp opplevelse av å bli sett og ivaretatt, og motiverte ham til å gå inn i prestetjeneste i Den norske kirke.

Han har siden 1998 vært prest i Åssiden menighet. Her har han fått bruke både sine teologiske innsikter og sine kreative evner. I samarbeid med kantor Trond Akerø-Kleven har han skrevet og oversatt over 100 salmer, mange med utgangspunkt i danske og engelske forbilder. En rekke av salmene blir utgitt i bokform, og både jul og høytider får nye tekster og melodier.

Dag ser salmene som både tradisjonsbærere og fornyere. De både viderefører og utfordrer teologien, og kan leve lenger enn både prekener og mennesker. I en tid hvor menighetsfellesskapet stadig søker nye uttrykk, ser han det som en kallelse å bidra til at salmeskatten lever og fornyes.

Samtalen med Dag Kaspersen gir et levende bilde av en prest og menneske som åpner dører mellom tro og tvil, mellom verdener og generasjoner. Gjennom salmer, samtaler og smittsom varme bidrar han til å skape kirke der fellesskapet får liv.