Eilin Ekeland har vært en nøkkelperson i Fjell menighet siden hun ble en del av fellesskapet i 1984. Da hun og familien flyttet til området, ble hun raskt engasjert i kirkens arbeid og tok del i organiseringen av aktiviteter som la grunnlaget for hennes senere lederrolle. Gjennom en kombinasjon av utholdenhet, lederegenskaper og en dyp forståelse for fellesskapets behov, har hun bidratt til å bygge opp en menighet preget av åpenhet, kreativitet og sammenhold. Hennes reise fra fysioterapeut til menighetsleder er en historie om å balansere tro, arbeid og samfunnsansvar.

“Når man møter folk i kirken, handler det ikke bare om troen deres, men om hele livssituasjonen. “

Fra fysioterapi til ledelse i kirken

Fra fysioterapi til ledelse i kirken

Eilin startet sin yrkeskarriere som fysioterapeut, hvor hun utviklet en helhetlig tilnærming til å møte mennesker. Denne erfaringen ble uvurderlig da hun tok på seg oppgaver i Fjell menighet. Hun forklarer at fysioterapien lærte henne å møte hver enkelt med respekt og se det hele mennesket – kropp, sjel og ånd. Denne tankegangen har vært sentral i hennes tilnærming som menighetsleder.

“Når man møter folk i kirken, handler det ikke bare om troen deres, men om hele livssituasjonen. Troen er en del av det, men det må være rom for at kirken kan møte mennesker der de er,” sier hun.

Da familien flyttet til Fjell, var kirken en naturlig inngangsport til lokalsamfunnet. Fjell kirke, som nylig var etablert, var et levende fellesskap med mange muligheter, men også betydelige utfordringer. Dette appellerte til Eilin, som raskt tok ansvar for å bygge videre på kirkens potensial.

Konflikter og arbeidsgiveransvar

Som leder av menighetsrådet hadde Eilin et særlig ansvar for arbeidsmiljøet og de ansatte i staben, med unntak av presten som var ansatt av prostiet. Menighetsrådets rolle som arbeidsgiver for de øvrige ansatte, som kateketen, organisten og kirketjeneren, skapte til tider store utfordringer.

“Det var et stort ansvar å ivareta arbeidsmiljøet og sørge for at alle følte seg trygge og verdsatt. Men det var også krevende, fordi det ofte oppsto uenigheter og misforståelser,” forteller Eilin.

En av de mest krevende episodene i Eilins tid som leder var en arbeidskonflikt som til slutt endte i retten. Konflikten omhandlet anklager knyttet til arbeidsforhold og samarbeidsproblemer blant de ansatte i staben, noe som skapte betydelig press på menighetsrådet. Saken handlet om arbeidsmiljø og anklager som hadde oppstått mellom menighetsansatte. For Eilin og resten av menighetsrådet var dette en tøff tid, både personlig og profesjonelt.

“Rettssaken var en påminnelse om hvor vanskelig det kan være å navigere i et miljø der både åndelige og menneskelige behov står sentralt. Det var en dyp lærdom om viktigheten av klare roller og gode rutiner,” sier hun.

Etter hvert ble ansvaret for ansettelsene overført til kirkevergen, noe som lettet menighetsrådets arbeid. Denne overgangen førte til en mer profesjonell håndtering av personalsaker og frigjorde ressurser til det menighetsbyggende arbeidet. Overgangen ga menigheten mulighet til å fokusere mer på fellesskapet og trosarbeidet, uten de samme juridiske og administrative belastningene.

Økonomi og kreativ ressursbruk

Økonomi har alltid vært en utfordring for Fjell menighet, som opererer i et område med mange behov og høye ambisjoner. Eilin trekker frem hvordan menigheten ofte måtte finne kreative løsninger for å finansiere aktiviteter og prosjekter.

“Vi måtte virkelig bruke det vi hadde av kreativitet og samarbeidsevne. Når ressursene er begrenset, handler det om å få folk til å bidra – både ansatte og frivillige,” forklarer hun.

Menighetens rolle i et flerkulturelt samfunn

Fjell menighet ligger i et flerkulturelt område, noe som har skapt både utfordringer og muligheter. Blant annet har kirken jobbet aktivt med dialogprosjekter og arrangementer som har inkludert folk fra ulike kulturelle og religiøse bakgrunner. Eilin har vært en sterk forkjemper for at kirken skal være en inkluderende aktør i lokalsamfunnet. Hun understreker at dette krever åpenhet, respekt og et genuint ønske om å forstå hverandre.

“Å bygge broer mellom kulturer er ikke alltid enkelt, men det er utrolig viktig. Vi har alle noe å lære av hverandre, og kirken kan være en arena for dialog og fellesskap,” sier hun.

Fremtiden for Fjell kirke

Når Eilin ser fremover, har hun stor tro på at Fjell kirke vil fortsette å være en viktig kraft i lokalsamfunnet. Hun peker på behovet for å styrke samarbeidet mellom kirken og andre lokale aktører for å møte de sosiale og åndelige behovene i området. Hun håper at kirken kan fortsette å være et sted hvor folk finner både åndelig påfyll og et varmt fellesskap.

“Jeg ser et stort potensial i denne menigheten. Det vi har oppnådd sammen, viser hva som er mulig når vi jobber mot et felles mål. Tro, håp og kjærlighet vil alltid være kjernen i det vi gjør,” avslutter hun.