Ali Faruk Biser er født 1956 i Bosnia Herzegovina, er utdannet i generell og komparativ litteratur fra Sarajevo universitet, har studert skuespill, teaterkunst, bibliotek og statsvitenskap på samme sted. Han har forsket på kulturhistorie og ledet lokalhistoriearkivet på Doboj bibliotek, vært analytiker for ideologiske strømninger innen informasjon, kultur og kunst for sentralkomiteen i Bosnia Herzegovina i Sarajevo.

Denne artikkelen inneholder:

1. Referat fra programmet basert på lydopptak og bearbeidelse av ChatGPT
2. Bilder fra kvelden
3. Video fra teaterforestilling og andre av Bisers prosjekter
4. Bøker – digitale utgaver av tre bøker (Nasjonalbiblioteket)
5. Samtaler – seks samtaler med mennesker som har erfart konflikten på Balkan

---

Referat

Åpning: En personlig og politisk ramme

Kvelden åpnet med en kort film og en introduksjon ved Ivar Flaten, som plasserte Ali Faruk Biser i en både personlig og historisk sammenheng. Flaten beskrev møtet med Biser som et møte med en kraftfull og insisterende stemme – en som gjennom mange år har arbeidet for å formidle et budskap om kjærlighetens motkraft mot hat, maktmisbruk og fascistisk ideologi.

Innledningen løftet fram hvordan Bisers liv ble dramatisk endret av krigen på Balkan på 1990-tallet – fra et etablert liv i kultur og samfunn til erfaringer med krig, flukt og traumer. Disse erfaringene danner bakteppet for hele hans forfatterskap. Samtidig ble det trukket linjer til vår egen samtid, med nye kriger og økende nasjonalisme i Europa.

Flaten knyttet også Bisers prosjekt til en større idéhistorisk ramme gjennom referanser til Albert Camus og hans skille mellom en fascistisk og en humanistisk logikk – et skille som også kan leses som en nøkkel til Bisers tekster og engasjement.

Presentasjon av forfatteren og hans virke

Gjennom både introduksjonen og senere presentasjoner ble Ali Faruk Biser tegnet som en mangfoldig kulturpersonlighet: utdannet innen litteratur, teater og statsvitenskap, med erfaring fra forskning, arkivarbeid og analyse av ideologiske strømninger.

Hans arbeid spenner over flere sjangre – dikt, essays, dramatikk og prosjekter – ofte med tospråklig publisering. En viktig del av hans innsats har vært å bruke kunst og litteratur som redskap for å forstå og bearbeide krigserfaringer, men også for å bygge broer i et nytt samfunn.

Amir Džaferi utdypet dette bildet ved å beskrive Biser som en utfordrende og inspirerende kraft i det bosniske miljøet i Drammen – en som ikke bare ville bevare kultur, men også utfordre til aktiv deltakelse i det norske samfunnet.

Amir beskrev også prosjektet rundt boken «Flette på 200 kort» som et samarbeid mellom Ali Faruk Biser og Den bosniske kulturforeningen i Drammen, der målet var å uttrykke tilhørighet, fellesskap og integrering i forbindelse med Drammens 200-årsjubileum.

Boken samlet tospråklige bidrag fra mennesker i og utenfor Drammen, inkludert barn fra Norge og Bosnia, og ble senere symbolsk overrakt til Drammens ordfører som et tegn på anerkjennelse og vellykket integrering.

Avslutningsvis formidlet Amir takknemlighet til Norge og en tydelig vilje til å bidra aktivt i samfunnet, uten å gi slipp på egen identitet.

---

Del I: Krig og menneskelighet

Den første hoveddelen av programmet tok for seg krig og dens konsekvenser. Gjennom opplesninger fra flere av Bisers bøker ble publikum ført tett på krigens erfaringer – ikke først og fremst gjennom politiske analyser, men gjennom konkrete menneskelige situasjoner.

En sentral tekst var utdrag fra Turtelduer over minefeltet, der en dramatisk scene mellom fiendtlige soldater ender i en handling av menneskelig omsorg: en liten jente føres trygt gjennom et minefelt fra den ene siden til den andre.

Teksten illustrerer hvordan krigen brytes av øyeblikk av menneskelighet – en tematikk som går igjen i Bisers forfatterskap.

Videre ble det lest fra De skyter ikke på oss, hvor barns perspektiver på krig og fred får komme til uttrykk. Her blir kontrasten mellom voksnes ideologier og barns erfaringer særlig tydelig: krigen fremstilles som en virkelighet barna ikke har valgt, men må leve med.

Dramatisering: «Tretthetens dans»

Et høydepunkt i denne delen var fremføringen av dialogteksten Tretthetens dans, fremført av Ali Faruk Biser og Ivar Flaten. Teksten er en eksistensiell samtale mellom et menneske og «livet» selv, og utforsker spørsmål om identitet, sannhet og fremmedgjøring.

Gjennom dialogen tematiseres erfaringen av å miste fotfeste – å eksistere uten virkelig å leve – og behovet for å konfrontere sannheten for å kunne gjenfinne livet. Teksten knytter dermed krigserfaringene til en dypere filosofisk refleksjon om menneskets vilkår.

---

Del II: Kjærlighet som motkraft

Den andre delen av kvelden skiftet fokus til kjærlighet – ikke som romantisk ideal, men som et eksistensielt og samfunnsmessig prinsipp.

Et sentralt innslag var diktet til 17. mai, hvor forholdet mellom individ og nasjon beskrives som gjensidig avhengighet. Diktet uttrykker takknemlighet overfor Norge som mottakerland, samtidig som det understreker et ansvar for å bidra tilbake.

Videre ble det lest tekster fra Det er lettere å skrive enn å viske ut, hvor refleksjoner om identitet, tilhørighet og lykke står sentralt. Her fremstår kjærlighet som evnen til å stå for det man er og det man gjør – en form for integritet.

Ali Faruk Biser selv reflekterte også over prosjektet Flette på 200 kort, et kollektivt arbeid der mennesker uttrykker sin kjærlighet til Drammen. Prosjektet illustrerer hvordan kjærlighet kan være en praktisk handling – en måte å bygge fellesskap på gjennom deling av erfaringer og perspektiver.

Byen som fellesskap: Drammen som motiv

Et gjennomgående motiv i denne delen var byen Drammen som et sted for tilhørighet og identitet. Teksten «Byen Drammen» av Admiral Mahić ble lest som en poetisk hyllest til byen – en by som ikke er et «bur», men et levende rom for møter og utvikling.

Slik ble det lokale perspektivet løftet fram: Bisers arbeid er ikke bare en bearbeiding av fortiden, men også en aktiv deltakelse i det samfunnet han lever i.

---

Del III: Integrering – erfaring og refleksjon

Den tredje delen tok opp temaet integrering, både gjennom tekster og refleksjoner.

En viktig tekst var utdrag fra Stjålet fortid, som tematiserer møte med annerledeshet – her gjennom en kvinne med funksjonsnedsettelse. Teksten utfordrer forestillinger om hva det vil si å være «handikappet», og vender blikket mot samfunnet som kanskje er mer begrenset i sine holdninger enn individet selv.

I tillegg ble det vist en video fra forestillingen Flyktningen tenner lys, og det ble holdt en monolog om det å være flyktning – en sterk påminnelse om hvordan identitet kan romme flere tilhørigheter samtidig: «to sjeler, to fedreland».

Ali Faruk Biser avsluttet denne delen med refleksjoner om integrering som en gjensidig prosess: det handler både om vilje til å delta og om samfunnets evne til å inkludere. Han understreket betydningen av respekt for samfunnets regler, men også nødvendigheten av å bevare egen identitet.

Samfunnsengasjement: Forum for norske verdier

Et viktig innslag i programmet var presentasjonen av initiativet «Forum for norske verdier», startet i 2019. Her ønsket Biser og samarbeidspartnere å skape en åpen arena for samtale om grunnleggende verdier i et flerkulturelt samfunn.

Temaene som ble reist – som forholdet mellom religion og humanisme, nasjonalisme og demokrati – viser hvordan Bisers engasjement strekker seg utover litteraturen og inn i samfunnsdebatten.

Avslutning og samtale

Kvelden ble avsluttet med en åpen samtale med publikum, der inntrykk og spørsmål kunne deles. Ivar Flaten oppsummerte med et håp om at publikum hadde fått et innblikk i både bredden og dybden i Bisers arbeid – og i hans betydning for mange i Drammen.

---

Bilder

Video

Klikk på denne lenken for å gå til Videokanal med opptak fra Ali Faruk Bisers arbeid
Nedenfor kan du se en halvtimes utdrag av en teaterforestilling som ble vist i Oslo og i Drammen

Bøker på Nasjonalbiblioteket

Klikk på bildene under for å lese bøkene på Nasjonalbibliotekets digitale tjeneste. NB Bøkene kan dessverre bare leses fra norske IP-adresser.

Samtaler

Både Ali Faruk Biser og Amir Dzaferi har vært gjester i Ivar Flatens podkast. Du kan finne disse under seksjonen Stemmer her på nettstedet. Det er flere personer som på ulike måter er relatert til krigene på Balkan og som har sterke og gripende historier:

1. Ali Faruk Biser
2. Amir Dzaferi
3. Enver Djuliman
4. Refka Kovac
5. Sylo Taraku
6. Irina Greni