Eskedar Nielsen kom til Norge som flyktning fra Etiopia i 2010. Hun vokste opp i Tigray-provinsen og ble som ung involvert i en vekkelsesbevegelse innenfor ortodoks kristendom. Dette førte til forfølgelse, og hun måtte til slutt flykte. I dag bor hun i Drammen sammen med ektemannen Eigil og deres to barn, og arbeider som kirketjener i Strømsø kirke og renholder ved Danvik folkehøgskole. Samtidig leder hun et internasjonalt kristent fellesskap på Zoom og preker jevnlig på amharisk. I samtalen med Ivar Flaten deler hun sterke erfaringer fra oppvekst, flukt og integrering, med troen som en rød tråd.

«Jeg klarer meg ikke uten kirke. Ikke bygningen, men fellesskapet.»

Troen som bærer gjennom alt

Fra ortodoks tradisjon til personlig tro

Eskedar ble født inn i en ortodoks kristen familie og gikk som barn trofast til kirken hver søndag. De ortodokse gudstjenestene var storslåtte og lange, med tusenvis av deltakere. Kvinner måtte dekke håret og ofte stå utenfor kirken. Språket som ble brukt var det eldgamle «Gz», som de færreste forstod. Dette førte til at Eskedar, som mange unge, ikke forstod hva som ble sagt, men lærte å følge rytmen og stemningen.

Over tid begynte hun å lese Bibelen på eget initiativ på amharisk, og teksten åpnet nye forståelser for henne. Hun fikk kontakt med andre unge, og sammen startet de husgrupper og bibelstudier. Gruppen vokste raskt, og deres åpne forkynnelse skapte uro og mistenksomhet, særlig fordi de ikke var godkjent som menighet. Dette førte til alvorlige problemer, og flere av lederne måtte flykte. Eskedar hadde ingen plan om å komme til Norge, men endte til slutt her som flyktning via Sudan.

Et nytt liv i Drammen

Eskedar forteller at hun umiddelbart følte seg hjemme i Drammen. Den første uken i Norge oppsøkte hun Fjell kirke, og fant der trygghet og fellesskap. Hun har i liten grad opplevd rasisme, og velger å møte negative holdninger med et åpent og positivt sinn. «Det er bare én person, ikke hele Norge,» sier hun.

I Norge ble hun kjent med Eigil, tidligere pastor i Nordkirken, og de giftet seg. Hun tok navnet Nielsen, og sammen har de etablert et liv i Drammen. Eskedar savnet raskt det fellesskapet hun hadde hatt i hjemlandet og startet en bibelgruppe med andre unge asylsøkere. Gruppen vokste, og ble et viktig åndelig fellesskap for mange.

Forkynner på Zoom og kirketjener i Strømsø

Under pandemien begynte Eskedar å preke på YouTube og etter hvert på Zoom. Hun leder nå en menighet med deltakere fra hele verden, særlig Europa, men også fra Australia og Amerika. De møtes fast hver søndag til gudstjeneste, og i ukedagene til bønn og bibelstudier. Hun preker på amharisk, og legger stor vekt på bibeltroskap, fellesskap og troens kraft i hverdagen.

I tillegg arbeider hun som kirketjener i Den norske kirke, der hun trives svært godt. Hun beskriver arbeidet som meningsfullt: å ønske folk velkommen, gjøre kirkerommet klart, og være et vennlig nærvær for alle som kommer. Hun arbeider også ved Danvik folkehøgskole, og finner stor glede i kontakten med ungdommer.

Relasjoner og religionsdialog

Eskedar har fra første stund hatt et positivt forhold til mennesker med annen tro. Da hun bodde på asylmottak, bodde hun sammen med både muslimer og kristne. De viste hverandre respekt, og utviklet dype vennskap. Hun understreker hvor viktig det er å kunne leve sammen med ulike trosretninger, og hvor viktig det er med fellesskap på tvers av forskjeller.

Samtalen med Eskedar Nielsen er et sterkt vitnesbyrd om kraften i troen, og hvordan den kan bære et menneske gjennom flukt, språkbarrierer, nye kulturer og nye roller. Med varme, humor og dyp alvorlighet deler hun en historie om utholdenhet, fellesskap og troens forvandlende kraft.