To politiske veteraner med lange liv i samfunnstjeneste møttes til samtale i Drammensbiblioteket. Kirsti Kolle Grøndahl og Erik Dalheim har begge hatt sentrale roller nasjonalt og lokalt, som stortingsrepresentanter, statsråd, ordfører og fylkesmann. Samtalen, ledet av Ivar Flaten, kretset rundt personlige drivkrefter, verdier, makt og tillit – og om hvordan politikken har endret seg, og hva som fortsatt gir håp.

Fellesskap og tanken på fellesskap er avgjørende – du lever ikke på en øy alene.» – Kirsti Kolle Grøndal

Et langt liv i politikken

Barndom og erfaring som formet

Kirsti vokste opp i Finnmark i etterkrigsårene, i et samfunn som måtte bygges opp fra grunnen. Familien bodde først i en tyskerbrakke, uten vann og strøm, men med et sterkt samhold og fellesskap. Erfaringene satte spor, ikke minst det brutale møtet med institusjonssystemet da hennes bror med Downs syndrom ble sendt til Emma Hjorth. For Kirsti ble dette en katalysator for sosialt engasjement og kamp for svake grupper.

Erik Dalheim fortalte om sin barndom i Drammen, klassereise og et liv som startet med små kår, preget av familiens økonomiske opp- og nedturer. Som tenåring begynte han å jobbe og ble raskt en del av fagbevegelsen. Der lærte han om tillit, ansvar og solidaritet – og hvordan det å ha en stemme og bli hørt kunne forandre liv.

Veien inn i politikken

Kirsti ble aktiv etter å ha krevd barnehageplasser i Røyken – og fått beskjed av ordføreren om at hun måtte engasjere seg politisk hvis hun ville ha endring. Det gjorde hun. Hun gikk inn i Arbeiderpartiet og ble valgt inn i formannskapet. Kampen for kvinnerettigheter, barnehager og utenrikspolitikk førte henne til Stortinget i 1977, og videre til statsrådsposter og rollen som stortingspresident.

Erik startet i fagbevegelsen og ble etter hvert ordfører i Drammen. Hans politiske prosjekt vokste ut av boligpolitikk, sosial rettferdighet og respekt for arbeiderklassen. Han søkte ikke makt, men opplevde hvordan ansvar ble lagt på ham – og tok det. Han møtte mangfoldet i Drammen som ordfører og søkte alltid praktiske løsninger og tverrpolitisk samarbeid.

Tillitsbasert ledelse og kompromisser

Begge trakk fram viktigheten av kompromisser og respekt for andres syn. Kirsti snakket om betydningen av samarbeid på tvers av partilinjer – både i stortingsarbeidet og som stortingspresident. Erik understreket at politikk handler om resultater, ikke om avisoverskrifter. De delte et syn på at demokratiet må bygge på fellesskap og tillit – og at politikere stort sett går inn i verv med ønske om å gjøre samfunnet bedre.

Fra det lokale til det globale

Samtalen løftet også blikket mot de globale utfordringene. Begge var tydelige på at Norge må delta i internasjonalt samarbeid – både for klimaets skyld og for å bevare fred og solidaritet. Kirsti beskrev hvordan erfaringene fra internasjonale nettverk som stortingspresident gjorde henne mer overbevist enn noen gang om nødvendigheten av å tenke globalt.

Erik reflekterte over hvordan samfunnet endres raskt, og at unge må få plass til å forme fremtiden. Han la vekt på hvordan mange eldre søker trygghet i det bestående, mens endring er uunngåelig. Han har tro på at dagens ungdom vil finne nye veier – og at politikken fortsatt kan være en kraft for fellesskap og fremtid.

Demokratiets bærekraft

Samtalen avsluttet med refleksjoner over demokratiets framtid. Selv om det er utfordringer med fragmentering og tillitskriser, mener både Kirsti og Erik at systemet står støtt – så lenge vi holder fast ved prinsippene om fellesskap, ansvar og dialog. «Du lever ikke på en øy alene,» sa Kirsti – og Erik fulgte opp: «Politikk handler ikke om å vinne debatten – men om å finne løsninger sammen.»