Fareshta Shaheed

En samtale i serien Stemmer i Drammen – gjenhør med samtaler fra podkasten Ypsilonsamtaler og Fjell kirke 40 år. Med utgangspunkt i opptakene publiserer jeg her artikler og mer stoff om samtalepartnerne.

Samtalen med Fareshta Shaheed ble spilt inn 21. september 2021

Fareshta Shaheed er jurist, menneskerettighetsforkjemper og kvinneaktivist fra Afghanistan. Hun kom til Norge som asylsøker i 2011, etter mange år med arbeid i felt for FN og humanitære organisasjoner i hjemlandet. I samtale med Ivar Flaten forteller hun med imponerende klarhet, varme og styrke om en livsreise preget av kamp, ofre og et urokkelig engasjement for kvinners rettigheter. Samtalen er også en gripende refleksjon over tilhørighet, identitet og betydningen av frihet.

“Ingen kan stoppe meg. Tankene mine lever. Jeg har høy moral. Ingen skal ta den fra meg.”

Stemmen som ikke lar seg kneble

Oppvekst med grenser og forventninger

Fareshta vokste opp i Kabul, som en av åtte søstre i en velutdannet og velstående familie med bånd til kongefamilien. Hun beskriver en kjærlig, men streng oppvekst hvor det å være jente innebar sosiale begrensninger og sterke forventninger om å tjene familien. Kvinner ble sett som en slags investering til fremtidige ekteskap, og mye av oppdragelsen var rettet mot å forberede dem på å bli “perfekte svigerdøtre”. Fareshta opplevde dette som å bli “eid” og kontrollert, og bestemte seg tidlig for å bryte med normene.

Hun ble giftet bort til en fetter før hun fylte 18, uten samtykke. Til tross for et arrangertekteskap, fikk hun fortsette studiene, takket være støtte fra sin svigerfamilie. Hun utdannet seg til jurist under krevende forhold og mistet venner til vold og krigshandlinger på vei til universitetet.

Aktivist under fare

Etter studiene arbeidet hun i 24 av Afghanistans 34 provinser med prosjekter for FN, USAID, Redd Barna og flere frivillige organisasjoner. Hennes hovedfokus var kvinners rettigheter, utdanning, mikrokreditt og samfunnsutvikling. Hun opprettet hjemmebaserte arbeidsprosjekter for kvinner og bygget relasjoner med lokale mannlige ledere for å skape legitimitet og trygghet for prosjektene.

Fareshta var kjent for sin evne til å snakke med autoriteter på en kulturtilpasset måte og for å manøvrere i det ekstremt konservative landskapet. Hun møtte likevel store utfordringer. Etter å ha holdt en presentasjon for en amerikansk delegasjon, ble hun angrepet i medier og anklaget for å være umoralsk. Det ble vendepunktet som tvang henne til å forlate byen, og senere landet.

Flukt og tap

I 2011 måtte Fareshta flykte fra Afghanistan med tre av sine seks barn. Hun hadde mistet kolleger og venner, vært utsatt for angrep og levd under konstant trussel. Tapene var mange: trygghet, sosial status, familien, landet og identiteten. Hun sier selv: “Jeg mistet Fareshta.” Likevel beholdt hun drivkraften til å stå opp for andre, og fortsetter i dag sitt arbeid i eksil.

Liv i Norge og nytt engasjement

Fareshta bor i Drammen og er aktiv i frivillige organisasjoner og kvinnearbeid. Hun har jobbet for NOAS og bidratt i prosjekter som “Røtter” og Jasmin kvinnenettverk. I tillegg er hun turleder i Den Norske Turistforening og vurderer nå å stille som styreleder i den afghanske foreningen i Drammen. Hun er alenemor for seks barn, og har bygd et liv preget av respekt, bærekraft og fellesskap.

Hun understreker at hun ikke har glemt de som fortsatt kjemper i Afghanistan, og kjenner dyp sorg over Talibans tilbakekomst. “Alt vi jobbet for er borte. Det er som minus null,” sier hun. Likevel bærer hun håpet videre for dem som fortsatt har en stemme – og for dem som trenger en.

Fareshta Shaheed er en modig stemme for de tause. Hun minner oss om hva mot og menneskeverd betyr når alt står på spill.

Skroll til toppen