Frøydis Grorud har gjort seg bemerket som saksofonist, komponist og formidler, blant annet gjennom mer enn 20 år i NRKs Bit for Bit. I denne Ypsilonsamtalen med Ivar Flaten forteller hun om oppveksten i Skien, reisen inn i musikkens verden, og hvordan det å skape musikk i møtet med mennesker er blitt selve livsgrunnlaget hennes.

“Jeg elsker bare å sitte ved et piano og spille, og lage musikken min.”

Toner og takknemlighet

En musikalsk barndom i Skien

Frøydis vokste opp i en generasjonsbolig med musikk i veggene. Moren var barneskolelærer og opptatt av sang og musikk, og Frøydis sang før hun kunne snakke. Hun forteller om barndomsminner med pianoet hos besteforeldrene, improvisasjon på kassettspiller i seks-syvårsalderen og en fri, leken tilnærming til musikk som aldri ble presset fram. Etter noen år med pianoundervisning gikk hun over til fløyte i skolekorpset, der hele familien var engasjert.

Men det var ikke før ungdomsskolealderen og møtet med saksofonen at hun virkelig kjente at hun fant sitt instrument. Etter et kurs sommeren før niende klasse ble hun åpenbart truffet av instrumentets uttrykkskraft, og bestemte seg på dagen: enten saksofon, eller ingen musikk. Med stor øvingsiver og støtte hjemmefra, jobbet hun seg raskt opp på nivå med resten av musikkmiljøet i Telemark.

Mellom jazz og folketone

Frøydis fulgte opp med musikklinje på videregående, der hun spilte klassisk saksofon. En avgjørende vending kom da en lærer tok henne til side og oppmuntret henne til å velge jazz. Hun hadde komponert musikk inspirert av Miles Davis til et skoleprosjekt, og fant i jazzen en frihet og improvisatorisk lekenhet som stemte med hennes egen tilnærming. Dermed solgte hun saksofonen og kjøpte en ny med metallmunnstykke – og begynte å øve.

Hun studerte videre på musikkonservatoriet i Kristiansand, og var aktiv i byens musikkmiljø. Der møtte hun også Torjus Vierli og Anne Gravir Klykken, og sammen dannet de trioen Vintermåne. Prosjektet sprang ut av en julekonsert som ble avlyst, men trioen bestemte seg for å fortsette likevel. Samarbeidet deres har siden blitt kjennetegnet av respekt for folkemusikken kombinert med improvisasjon og sjangeroverskridende arrangementer.

Musikalske møter med mening

Samtalen viser hvor viktig møtet med publikum er for Frøydis. Hun beskriver turneen med Kulturell spaserstokk og konserter på eldreinstitusjoner som sterkt berørende: «Det er akkurat som de våkner opp, på en måte. Plutselig kan du se en person som nesten har mistet språket sitt, men som synger tekster helt uten problemer.»

For henne er det i fellesskapet at musikken lever. Publikum er ikke passiv mottaker, men medskapere. Derfor blir ingen konsert lik den forrige. Dette fellesskapet ble også sterkt understreket da hun spilte for kongen og dronningen i et arrangement for Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. Å spille i sånne settinger, der ulike trostradisjoner møtes, er noe hun opplever som meningsfullt og viktig.

Salmene som livsgrunnlag

Frøydis har gitt ut en rekke album, og mange av dem har et tydelig salmepreg. Hun har bakgrunn fra ulike menigheter og beskriver salmene som et musikalsk og åndelig grunnfjell. Spesielt nevner hun samarbeidet med pianist Ulf Nilsen, der spontanitet og tilstedeværelse er i sentrum. «Det er alltid veldig der og da med Ulf. Vi kan ha øvd på noe, men det blir aldri helt som planlagt. Og da er det bare å bli med på tur,» sier hun med et smil.

For Frøydis handler salmene om noe dypt menneskelig: «Selv om man ikke har et så nært forhold til de salmene, så er det mange som sier at ‘de er jo bare så fine, de gir jo gjenklang’.» Hun mener at kirkerommet har et potensial som møteplass – ikke bare i jula, men hele året. «Jul er grei, da kommer folk. Men det finnes så mye mer fint stoff å dele gjennom året, og så mange anledninger til å berøre.» Gjennom hele samtalen formidler Frøydis en dyp takknemlighet for å få lov til å leve av og med musikken. Et liv i toner, improvisasjon og møter med mennesker som blir