Geir Oustorp er kjent for mange som tidligere toppspiller i håndball og som TV-kommentator, men de siste årene har han vært en tydelig skikkelse i politiets forebyggende arbeid med ungdom i Drammen. I denne episoden av Ypsilonsamtaler forteller han om veien fra landslagsspiller til innsatsleder på Utøya 22. juli, og om et sterkt personlig engasjement for dialog, rettferdighet og trygghet i lokalsamfunnet.

«Vi er annerledes enn politiet mange har opplevd i andre land.»

Når det smeller – om ansvar, ungdom og Utøya

Håndball og politi: to sider av samme sak

Oustorp vokste opp i Sandefjord i et trygt hjem, der både familie og lokalmiljø var preget av idrett og fellesskap. Håndball ble tidlig en lidenskap, og han spilte aktivt til han var 35 år, blant annet på landslaget og i Drammen HK. Etter videregående og førstegangstjeneste i Garden gikk han rett inn på Politihøgskolen.

Politiyrket, som han lenge hadde hatt et ønske om, ble etter hvert mer enn bare en jobb. Han startet i patrulje, gikk over i etterforskning, og jobbet som innsatsleder før han fikk stillingen han har i dag, med ansvar for forebygging blant barn og unge. «Vi må møte ungdom i fredstid, for det er da vi kan skape tillit,» sier han.

En dag i juli

Et av de mest dramatiske kapitlene i Oustorps liv var 22. juli 2011. Som en av de første politimennene på Utøya ble han vitne til konsekvensene av ekstremisme på nært hold. Han forteller detaljert om kaoset, redselen og beslutningene som måtte tas der og da, uten oversikt over om det fortsatt var fare på øya.

Han og kolleger fra Drammen kom til Utøya rett etter at gjerningsmannen var pågrepet, men det visste de ikke da. De gikk i land på et område fullt av drepte ungdommer og begynte å lete etter overlevende. Mange skjulte seg og var redde for politiet, etter at gjerningsmannen hadde vært ikledd politiuniform.

En sterk historie knytter seg til møtet med ei jente som spurte etter broren sin. Hun fikk låne Oustorps mobil, og senere forsto hun at broren var blant de som ble fraktet bort levende, men døde samme natt. Familien tok kontakt senere, og et varig bånd ble etablert.

Bygge broer og møte motstand

Oustorp har en sterk tro på dialog og på åpenhet i arbeidet mot ekstremisme. Han er opptatt av å vise ungdom at politiet ikke er en fiende, men en aktør som vil hjelpe. «Vi er annerledes enn politiet mange av dem har opplevd i andre land,» sier han. Arbeidet med å bygge tillit til minoritetsmiljøer og tros- og livssynssamfunn er blitt en viktig del av politirollen.

Han forteller også om erfaringer fra dramatiske situasjoner i Drammen, blant annet SIAN-demonstrasjonen som utartet i vår. «Måten det ble organisert på var ikke optimal. Vi har lært, og neste gang blir det annerledes,» sier han. Han understreker samtidig at det ikke bare er politiet som har ansvar for å møte slike situasjoner – det er et felles ansvar for kommune, organisasjoner og innbyggere.

Ungdom, skjerm og samfunnsansvar

En stor del av samtalen handler om hvordan politiet møter dagens ungdomsgenerasjon. Oustorp er bekymret over hvor tidlig barn kommer i kontakt med vold og rus. Han ser en tydelig tendens: de involverte blir stadig yngre, og volden grovere. Han peker på at politiet i økende grad trekkes inn i saker helt ned i barneskolealder, og ber foreldre og skoler ta mer ansvar.

Samtidig viser han en dyp forståelse for at ungdom trenger å bli sett, forstått og støttet. Han viser blant annet hvordan skjermbruk, nettvett og gruppepress påvirker unge menneskers livsvalg. «Før spurte barn om det var basseng på hotellet. Nå spør de om det er wifi,» sier han tørrvittig, og viser hvordan Maslows behovspyramide er blitt snudd på hodet.

Geir Oustorp er en tydelig stemme for både trygghet og empati. Gjennom sin tilstedeværelse, sitt engasjement og sin erfaring både fra gata og fra de mest alvorlige hendelser i norsk historie, belyser han hvordan politirollen og menneskemøter kan forenes.ed mennesker som blir berørt.