Havva Ince forteller åpent og levende om sin reise fra en liten fjellandsby i Tyrkia til et aktivt samfunnsliv i Drammen, som engasjert turleder, samfunnsdebattant og rollemodell. Samtalen i Ypsilonsamtalene avslører en historie preget av motstand, tilpasning, sorg, frigjøring og et sterkt ønske om å bidra til fellesskapet.

«Det var nesten som om jeg hadde funnet en kode for et godt liv.»

Fra landsbyen på fjellet til dronningens turfølge

Barndommens fjellandsby og reisen til Norge

Havva ble født i en liten fjellandsby på grensen mellom Konya og Antalya, og bodde der sammen med mor og besteforeldre, mens faren arbeidet i Norge. Barndommen var enkel, men rik på fellesskap og naturkontakt. De levde uten moderne bekvemmeligheter: vannet ble hentet fra brønn, huset ble opplyst av gasslamper, og sanitæranlegget besto av et utedo i hagen. Likevel var det en oppvekst fylt med trygghet, struktur og mening.

Hun forteller med varme om lukten av vedovn og brød bakt i tandoor, om å hjelpe besteforeldrene med dyrene, og om hvordan kvinnene i landsbyen holdt fellesskapet sammen gjennom arbeid, fortellinger og gjensidig støtte. Skolen var streng, men respektert, og barna fikk tidlig ansvar og tillit. Havva beskriver også en indre frihet som kom av å være i takt med naturens rytme, med klær og hverdagsliv tilpasset årstidene og familiens behov.

Som trettenåring kom hun til Drammen i 1989, etter iherdig brevskriving og tårefylte appeller til familien. Overgangen var brutal: fra fjelluft og åpne dører til blokkleiligheter, stengte inngangsdører og et språk hun ikke forsto. Men allerede som barn hadde Havva vist at hun var utholdende og tilpasningsdyktig. Disse egenskapene skulle bli avgjørende videre i livet.

Kvinnekamp, hijab og identitet

I Norge opplevde Havva å komme inn i et tett tyrkisk miljø, preget av sterke tradisjoner og sosial kontroll. Hun begynte å bruke hijab som en del av fellesskapet, men opplevde også press og konflikter knyttet til klesplagg og forventninger. Etter hvert tok hun et oppgjør med de ytre markørene og valgte å ta av hijaben. For Havva handlet det om å vise at man kan være en god muslim og samfunnsborger uten å måtte ikle seg bestemte plagg. Hun gikk inn i politikken og deltok i offentlig debatt med stor tyngde.

Friluftslivets kraft

Gjennom et samarbeid mellom Fjell kirke og Turistforeningen ble Havva introdusert for friluftsliv, og det skulle endre livet hennes. Med stort mot og standhaftighet lærte hun seg å gå på ski, til tross for motstand og skepsis fra nærmiljøet. Etter hvert ble hun turleder og fikk ansvar for å inkludere flere kvinner med minoritetsbakgrunn i friluftslivet. Hun beskriver hvordan naturen ga frihet og mestring, og hvordan hun oppdaget fellesskap og respekt på stier og i skog.

Fra frivillig til forbilde

Havva engasjerte seg som frivillig og ble senere ansatt i DNT. Hun fikk stor anerkjennelse for sitt arbeid og ble invitert til å gå tur med dronning Sonja. Oppmerksomheten ga inspirasjon og bekreftelse: Hun ble sett, anerkjent og møtt med respekt som kvinne, innvandrer og aktiv samfunnsbygger. Med hjertet i friluftsliv og føttene godt plantet i Drammen, fortsetter Havva Ince å inspirere andre til å finne sin vei inn i fellesskapet.