Hilal Kömurcu er født og oppvokst i Drammen, men bærer med seg stoltheten over sine tyrkiske røtter. Hun er kjent for sitt tydelige samfunnsengasjement, skarpe blikk på dialog og minoritetsspørsmål, og for sin aktive stemme i sosiale medier. I Ypsilonsamtalen med Ivar Flaten forteller hun åpenhjertig om barndom, tro, fellesskap og hvordan pandemien ble en lakmustest for både politikk og naboskap.

«Innerst inne er vi jo mennesker. Det er veldig viktig å fokusere på det.»

Engasjementet som står fast i motvind

Røtter og verdier

Hilal ble født i 1977 i Drammen, som den eldste i en søskenflokk på tre. Foreldrene kom fra storbyen mellom Konya og Antalya i Tyrkia. Faren ankom Norge på 70-tallet som gjestearbeider og ble værende. Han var en liberal og religiøs mann, preget av Atatürks idealer, og oppdro barna i et hjem hvor troen var personlig og respekten for ulikhet sentral. Hilal beskriver barndommen som preget av koranundervisning, fellesskap og rom for selvstendig tenkning. Hun brukte tidlig biblioteket, leste tyrkiske aviser og litteratur, og fikk respekt for både tro og sekulære verdier.

Hun minnes også et tyrkisk felleskap i Drammen som på 70- og 80-tallet var mindre delt i ulike menigheter og organisasjoner enn i dag. Den gangen besøkte alle hverandre på tvers av religiøse praksiser og teologiske forskjeller. I dag ser hun en sterkere tendens til gruppering og lukking i egne miljøer.

Mellom blokk og fellesskap

Under pandemien ble disse forskjellene ekstra synlige. Som beboer i en av Drammens høyblokker observerte hun hvordan fellesskapet som normalt er en styrke, kunne bli en utfordring med tanke på smittespredning. Hun engasjerte seg i prosjektet koronavakten.no og ble tyrkisk-norsk vakt, tilgjengelig for informasjon og veiledning. Hun kritiserte medietekster som stigmatiserte innvandrere, og pekte på de faktiske forholdene: trange boliger, storfamilier, serviceyrker uten hjemmekontor.

Hun beskrev også et kaos av regler og retningslinjer, og hvordan ungdom i enkelte tilfeller manipulerte karantenereglene. Likevel opplevde hun stort sett at folk gjorde så godt de kunne. Hilal selv tok ansvar i eget nabolag, og vasket fellesarealer for å forebygge smitte.

Moské, identitet og fellesskap

Hilal er aktiv i det tyrkiske trossamfunnet i Rømergata, og understreker at moskîn er åpen for alle. Hun forklarer hvordan Dianet-tradisjonen vektlegger individuell gudstro, og ikke sekterisk eller politisk islam. Troen handler om å være en god borger og et godt medmenneske. Hun opplever at moskîn fungerer som en identitetsmarkør, på linje med det en sørger for gjennom sørvestlige innvandrermenigheter eller norske sjømannskirker.

Hun mener det er naturlig at ulike trossamfunn har ulike praksiser og teologiske tolkninger, og etterlyser en større forståelse for dette mangfoldet. Hun reagerer på hvordan media og storsamfunn ofte snakker om «muslimer» som en ensartet gruppe.

Dialogens mulighet

Hilal har alltid vært opptatt av å bygge broer. Hun har bakgrunn fra Drammen og Omegn Tro- og livssynsforum (DOTL) og Buskerud Innvandrerråd, og viser til farens dialogengasjement som inspirasjon. Han hadde venner i ulike miljøer og var opptatt av fellesskap på tvers av kulturelle og religiøse skillelinjer. Hilal omtaler seg selv som aktivist i det stille, en som lenge har forklart og opplyst i hverdagen.

Hun kombinerer tydelige meninger med varme og vilje til å lytte. I sosiale medier bruker hun gjerne ironi og sarkasme for å utfordre makt og fordommer. For Hilal handler dialog om å bli sett, hørt og anerkjent. Hun tror at mennesker som strekker ut hånden og vil noe felles, alltid vil finne hverandre.

Og slik fremtrer Hilal Kömurcu: Som en modig og varm samfunnsbygger, med blikk for nyanser og vilje til å stå i det som er vanskelig.