Ismail Burak Akkan kom til Norge som asylsøker i 2018. Han kom fra en virkelighet i Tyrkia preget av frykt, politisk forfølgelse og utrygghet etter kuppforsøket i 2016. I Ypsilonsamtalen med Ivar Flaten forteller han åpent og levende om bakgrunnen sin, flukten, hvordan han raskt ble aktiv i lokalsamfunnet, og om ambisjonene om å bli journalist. Dette er en fortelling om en ung mann som trosser motgang og som lar idealer om rettferdighet og sannhet føre an.

“Jeg har funnet den tryggheten til å være meg selv her i Norge.”

Et brennende engasjement i kaldt klima

Barndom, drømmer og politisk oppvåkning

Ismail vokste opp i Afyon og Kütahya i det indre av Tyrkia, i en familie med tilknytning til Hizmet-bevegelsen. Faren var lærer på en skole i bevegelsen, som la stor vekt på utdanning, sosiale tjenester og åndelig utvikling. Som mange i sin generasjon, fikk Ismail tidlig en sterk respekt for læring og samfunnsansvar. Han drømte om å bli politisjef eller dommer, og gikk på en politiskole med militær disiplin og strengt regime. Der utviklet han også sin interesse for orientering og hjernetrimspill, noe han tok med seg videre som frivillig i Norge.

Kuppforsøket og konsekvensene

Sommeren 2016 var Ismail hjemme hos familien da kuppforsøket brøt ut. Nyhetene kom plutselig, og regimet reagerte raskt med å arrestere tusenvis av mennesker, inkludert mange knyttet til Hizmet-bevegelsen. Faren hans ble arrestert, tiltalt for terrorisme og dømt på grunnlag av svak dokumentasjon: ansettelse ved en Hizmet-skole, bruk av en kryptert kommunikasjonsapp og bankkonto i en religiøst tilknyttet bank. Ismail og familien måtte kaste religiøse bøker for å unngå mistanke. Opplevelsen av å brenne bøkene i skogen var blant hans mest traumatiske minner.

Flukt, frihet og frivillighet

Ismail reiste etter hvert til Hellas gjennom et Erasmus-utvekslingsprogram, og derfra videre til Norge, hvor han søkte asyl. I Norge møtte han vinter og snø for første gang, men også trygghet og nye muligheter. Han brukte ventetiden på å lære norsk og engasjere seg som frivillig. Gjennom frivillig.no fant han veien til Fjell kirke, Blå Kors, Forandringshuset og flere festivaler. Han deltok til og med som frivillig under VM i orientering i Østfold. Frivillig arbeid ble en vei inn i det norske samfunnet, og han søkte aktivt etter måter å praktisere språket og bli kjent med folk.

Kritisk refleksjon og journalistiske idealer

Ismail studerer i dag journalistikk ved Oslomet og drømmer om å bli en kritisk journalist med tillit i samfunnet. Han mener at journalistens rolle er å stille spørsmål, ikke å holde seg nøytral når urett skjer. Oppveksten og erfaringene med å leve under press og kontroll har gitt ham en varig mistillit til maktmisbruk og et sterkt engasjement for ytringsfrihet og rettssikkerhet. Han forteller om hvordan han fortsatt merker sporene etter livet i Tyrkia, men også hvordan han i Norge har funnet en ny trygghet og muligheten til å være seg selv.

“Jeg har blitt litt norsk, kanskje”

Samtalen avsluttes med en refleksjon rundt identitet. Ismail kjenner seg fortsatt tyrkisk, men opplever at han har blitt formet av livet i Norge: han kjører mer forsiktig, er blitt mer systematisk og trygg i uttrykket sitt. Han anerkjenner de verdiene han har funnet her – respekt, ytringsfrihet og tillit – og ønsker å gi noe tilbake ved å være en stemme for dem som sjelden blir hørt. Historien om Ismail Burak Akkan er en fortelling om motstandskraft, vilje og evne til å bygge bro mellom to virkeligheter. Den minner oss på hvor dyrebart det er å leve i et samfunn med frihet og rettssikkerhet – og hvor viktig det er å bruke denne friheten klokt.