Ivan Mazuze er musiker, komponist og produsent i Interkultur Drammen. I denne Ypsilonsamtalen forteller han med engasjement og varme om livet fra oppveksten i Mosambik, studietiden i Sør-Afrika og tilværelsen som kulturarbeider i Norge. Med et blikk for de dype sammenhengene mellom identitet, musikk, språk og fellesskap, åpner han opp for refleksjon rundt hva kultur egentlig betyr – og hvorfor den er avgjørende i våre liv.

“Musikk er ikke underholdning, det er en måte å forstå verden på.”

Musikkens kraft og kulturens dype røtter

Oppvekst i borgerkrigens Mosambik

Ivan ble født i 1980 i hovedstaden Maputo, midt under borgerkrigen som fulgte frigjøringen fra portugisisk kolonistyre. Familien hadde røtter både i byen og på landsbygda, og Ivan tilbrakte mye tid hos begge bestemødrene. Fra mormor lærte han om religiøse og musikalske tradisjoner, mens farmor representerte en annen side av kulturen. Foreldrene ønsket at barna skulle mestre det moderne og formelle, og Ivan vokste opp med portugisisk som hjemmespråk, selv om han også tok tilbake morsmålet shanghan i ungdommen.

Han begynte på musikkskole som barn etter at faren, som så behovet for å kanalisere guttens energi, kjøpte et lite elpiano. Ivan viste tidlig talent og ble raskt en dedikert elev, særlig i klassisk piano. Disiplinen, puggingen og musikkteorien hadde stor betydning for hans utvikling – også i andre fag som matematikk. Musikken ga struktur, konsentrasjon og mestringsfølelse.

Språktap og gjenopprettelse

Som mange i sin generasjon vokste Ivan opp i spennet mellom tradisjon og modernitet. Det sosialistiske regimet i Mosambik ønsket å bygge en enhetlig nasjon, og tradisjonelle språk og skikker ble undertrykt. Familien snakket shanghan, men barna lærte det ikke i starten. Først gjennom kontakten med bestemoren på landsbygda gjenoppdaget Ivan sitt kulturelle opphav. Senere lærte han seg språket og brukte det aktivt. Han understreker betydningen av språk som identitetsbærer og mener det er et tap når barn ikke lærer foreldrenes språk.

Fra klassisk til afrikansk musikkforståelse

Etter videregående studerte Ivan musikk ved universitetet i Cape Town, Sør-Afrika. Der tok han først en bachelorgrad i jazz og treblås-instrumenter, med piano som komposisjonsverktøy. Senere skrev han masteroppgave i musikkvitenskap med utgangspunkt i afrikanske musikktradisjoner og religiøs praksis. Han tok utgangspunkt i chikwembu – en form for forfedredyrking i hans mors kultur – og undersøkte hvordan trommer, sanger og rytmer brukes i seremonier for å kontakte åndeverdenen. Dette ble både en akademisk og personlig reise tilbake til røttene.

Musikken som terapi og livsnerve

Selv i dag spiller Ivan minst to timer hver morgen før jobb – ikke først og fremst for å øve, men for å opprettholde kontakt med sitt indre rom. Han beskriver musikken som terapeutisk og livsnødvendig, og som en kilde til ideer og inspirasjon i arbeidet som produsent. Under pandemien, da konserter og arrangementer ble stengt ned, spilte han mer enn noen gang. Musikkens vibrasjoner og uttrykkskraft gir trøst og retning, og han mener den kan hjelpe mennesker gjennom kriser og sykdom.

Et liv i to kulturer

Gjennom kona – som han møtte under studiene – kom Ivan til Norge i 2009. Han har siden bodd i Oslo og Drammen, og valgt å bo i byen han arbeider i for å lære samfunnet å kjenne. Han fremhever verdien av tilfeldige møter, lokalmiljø og det å «puste samme luft» som publikum. Samtidig bærer han med seg erfaringene fra Sør-Afrika, Mosambik og en global musikkverden. Hans arbeid i Interkultur og Drammen Sacred Music Festival bygger på en dyp forståelse av kultur som mer enn uttrykk – det er en måte å være i verden på.

Ivan Mazuze viser i denne samtalen hvordan kunst og kultur bærer verdier, minner og visjoner. I en tid preget av teknologisk stress og kulturell kommersialisering, minner han oss om nødvendigheten av røtter, rytmer og rom for refleksjon.