I denne samtalen møter vi Jens Haugfos, mangeårig antikvar i Drammen og nå gravferdstaler i Human-Etisk Forbund. Fra sin oppvekst på Austad, via et liv blant bøker, til nå å møte pårørende i sorg og refleksjon, deler han erfaringer rundt humanisme, litteratur, og hva det vil si å leve meningsfulle liv.

«Jeg er opptatt av hva som gir bærekraft i det livet som er levd, til dem som kommer etter.»

Bøkenes verdi og livets alvor

Barndommen – mellom bøker og utelek

Jens Haugfos vokste opp på Austad i Drammen, i huset hvor han fortsatt bor. Barndommen beskriver han som god og trygg, preget av lek i det fri. Bøker hadde en naturlig plass hjemme, men det var også forventet at han skulle bruke tid ute. Jens minnes at moren ofte måtte sende ham ut fra lesingen for å sikre at han fikk frisk luft. Denne kombinasjonen av bøker og jordnært arbeid har fulgt ham gjennom livet.

Antikvariatet – et liv mellom hyller og samtaler

I 27 år drev Jens antikvariat i Drammen. Arbeidet ga ham daglige møter med kunder med spesialisert kunnskap og unike interesser, noe som beriket hverdagen. Han understreker hvordan antikvariatet var en arena for gode samtaler og refleksjon, der det ikke bare handlet om bøkers verdi i kroner og øre, men like mye om personlig, kulturell og historisk verdi. Jens opplevde særlig glede ved å bidra til kunders jakt på sjeldne eller etterlengtede bøker.

Han reflekterer også over at den fysiske boka fortsatt har en helt spesiell verdi – ikke minst i en tid hvor digitalisering er blitt vanlig. Jens ser fordeler med begge deler, men mener at papirboka gir en type nærhet, sanselighet og varig verdi som digitale medier ikke fullt ut kan erstatte.

Fra bokhyller til gravferdstaler

Etter at Jens la ned antikvariatet, begynte han som gravferdstaler for Human-Etisk Forbund. Han beskriver dette som en av de mest givende jobbene han har hatt. Rollen innebærer å møte familier i sorg og å formidle livet til avdøde på en respektfull måte. Jens ser klare paralleller mellom arbeidet i antikvariatet og rollen som gravferdstaler: begge handler om å møte mennesker med respekt og interesse for deres historier.

Jens understreker også viktigheten av å finne en rød tråd når han skriver minnetaler, selv om han erkjenner at en livshistorie alltid er kompleks og at ingen fortelling kan favne alt. Hans mål er å finne elementer som kan gi bærekraft og mening til dem som sitter igjen etter avdøde.

Humanisme og menneskeverd

Som ung meldte Jens seg ut av kirken og fant etter hvert sin plass i Human-Etisk Forbund. Han reflekterer rundt humanismens verdigrunnlag og ser at livssynshumanismen, slik han selv praktiserer den, også trekker viktige impulser fra kristendommen og Nytestamentet. Han er opptatt av å fremheve at menneskeverdet er ukrenkelig, og at vi trenger etiske grunnregler som respekterer fellesskapet og fremmer det gode i oss mennesker.

Jens er samtidig tydelig på nødvendigheten av dialog mellom ulike tros- og livssynsretninger. Han mener at det er avgjørende å forstå andre menneskers ståsted med respekt, uten å la seg styre av frykt eller fordommer.

Møter med sorg og livets sårbarhet

En vesentlig del av samtalen handler om Jens’ møter med mennesker i sorg. Han beskriver det som fascinerende å få innblikk i menneskers liv, inkludert hemmeligheter og utfordringer som ellers ville vært skjult. Arbeidet som gravferdstaler handler for Jens om å formidle en historie som både er sann og meningsfull, og som kan hjelpe de etterlatte å finne mening i sorgen.

Han bruker gjerne metaforen om komposten som et bilde på livets evige kretsløp – at livet stadig fornyes, selv om enkeltliv tar slutt. For ham har dette en eksistensiell dybde som gir seremoniene han leder, en særlig mening.

Å finne mening i en kompleks verden

Jens avslutter samtalen med refleksjoner rundt hvordan vi navigerer i en komplisert verden med stor tilgang på informasjon. Han understreker at vi aldri kan vite alt, og at en av livets viktigste utfordringer er å finne gode holdepunkter og kvalitetskriterier i kunnskapsflommen vi står overfor.

For Jens handler dette til syvende og sist om å ta gode valg, å erkjenne vår egen begrensning, og å velge ut det som gir mening og verdi i våre liv. Enten det er gjennom bøker, møter med mennesker, eller i refleksjon rundt vår egen eksistens, blir det avgjørende at vi bevarer ydmykhet og åpenhet overfor hverandre og overfor livet selv.