Jon Helgheim vokste opp i en søskenflokk på 14 i Hokksund. Med røtter i Brunstad Christian Church og en sterk sans for politisk debatt, har han gått veien fra anleggsgartner til stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet. I denne samtalen med Ivar Flaten deler han ærlig om oppveksten, troen, Brunstad, dugnad, politikk og behovet for både spissformulering og nyanser.

«Det enkleste er å ha bastante meninger. Det er vanskeligere når du faktisk har satt deg ned og snakket med vedkommende du mener noe om.»

Meninger, mot og mangfold

En stor familie og et tett fellesskap
Helgheim vokste opp som femte i rekken av fjorten søsken i Hokksund. Familien var tett knyttet til menigheten Brunstad Christian Church, tidligere kjent som Smiths Venner. Oppveksten beskrives som livlig, kaotisk, men også svært lærerik og samlende. Foreldrene, hvorav faren var lærer og moren hjemmeværende, la ned en imponerende innsats for å følge opp alle barna. «Det er nesten uforståelig hva de fikk til,» sier Jon.

Brunstad som sommerparadis og fellesskapsarena
Sommerferiene ble tilbrakt på Brunstad ved Sandefjord, den gang en enkel campingplass med møter og fellesskap. Jon husker det som et paradis av bading, lek og frihet – men møter for barna var ikke alltid like spennende. Samtidig var det noe samlende ved tradisjonene og fellesskapet. Han understreker at troen hjemme ikke var preget av strenge rutiner, men bordvers og fellesskap rundt middagsbordet satt dype spor. Han reflekterer også over sosial kontroll, særlig hvordan jentene i menigheten tidligere ble møtt med forventninger om skjørt og fletter, noe han var kritisk til allerede som ungdom.

Frivillighet, penger og press
Helgheim tar til orde for frivillighet og giverglede, men på egne premisser. Han mener Brunstad har fått ufortjent hard medfart i media, særlig i NRKs Brennpunkt, men erkjenner at søkelys kan være sunt: «Når det er mye folk, mye penger og mye eiendom, så må man tåle å bli sett i kortene.» Han understreker også at frihet og ansvar må følges ad – både i menighet og i politikk.

Politisk engasjement og klar tale
Interessen for politikk ble tent tidlig hjemme, med diskusjoner rundt kjøkkenbordet og stor respekt for retoriske ferdigheter. En konfrontasjon med påstander om rasisme mot Carl I. Hagen da Jon var 14 førte til en oppvåkning: «Man må sjekke ting selv før man har en mening.» Han meldte seg aldri inn i ungdomsparti, men tok senere steget inn i Frp og gjorde raskt karriere lokalt og sentralt. Fra 2017 satt han på Stortinget og ble særlig kjent for sin rolle som innvandringspolitisk talsperson.

Mellom spissformulering og nyanser
Helgheim erkjenner at han ofte har valgt å formulere seg tydelig – bevisst for å få opp debatten. «Hadde jeg vært mer nyansert, hadde det ikke blitt noen debatt,» sier han. Samtidig understreker han viktigheten av dialog og møte med dem man er uenig med. Han har besøkt moskeer og vært i kontakt med ulike minoritetsmiljøer i Drammen og nasjonalt. «Du lærer alltid noe av å snakke sammen. Enten blir du styrket i egne argumenter, eller du får justert dem.»

Personlig tro og ansvar
I samtalen reflekterer han over endringer i Brunstad-miljøet, troens personlige karakter og nødvendigheten av å unngå kollektivt press. Han peker på behovet for å gi ungdom frihet til å vokse og finne egen vei. Samtidig viser han respekt for engasjementet og fellesskapet som mange menigheter representerer – men mener at alle miljøer trenger selvransakelse og sunn kritikk.

Et liv i bevegelse
Fra praktisk arbeid som anleggsgartner og driftsleder til nasjonalt ansvar som politiker har Jon Helgheim fulgt en annerledes vei. Men samtalen viser tydelig at han ikke har mistet fotfestet. Han er fortsatt glad i konkrete løsninger, i tydelige svar – men også i dialogen som utfordrer. «Vi kan ikke bare sitte og slenge argumenter i veggen. Det fører ikke noe sted..»