Kobal Visvalingam kom til Norge som ung mann, drevet av politiske uroligheter og håpet om en tryggere fremtid. Oppvokst i en tamilsk landsby på Sri Lanka, har han båret med seg både språket, kulturen og tradisjonene inn i sitt nye liv i Norge. I denne samtalen forteller han om oppveksten i en liten landsby, om flukten fra borgerkrigen, og hvordan han har funnet sin plass i det norske samfunnet gjennom familie, utdanning og frivillig arbeid.

«Vi er norske på mange måter, men vi vil også bevare vår identitet. Det er viktig å vite hvor vi kommer fra og hvorfor vi er her.»

Mellom to verdener – fra Sri Lanka til Drammen

Kobal ble født i 1971 i en liten landsby nord på Jaffnahalvøya, som én av seks søsken. Landsbyen var preget av et tett fellesskap, der tempelet spilte en sentral rolle i både hverdagsliv og høytider. Som barn hadde han plikter hjemme, blant annet å hente fôr til dyrene før han gikk på skolen. Kastesystemet var en del av landsbyens struktur, men han beskriver også hvordan krigen bidro til å bryte ned de tradisjonelle skillene.

På 1980-tallet tilspisset den politiske situasjonen seg, og som tenåring opplevde han hvordan konflikten mellom tamiler og singalesere gjorde livet utrygt. Milits og militære styrker rekrutterte unge gutter med tvang, og frykten for å bli dratt inn i krigen vokste. Etter at flere av kameratene hans sluttet seg til geriljagrupper, tok familien en vanskelig avgjørelse – Kobal måtte reise bort.

Han kom til Norge i 1990 og bosatte seg først i Arendal, hvor han fullførte videregående skole og deretter tok en utdanning innen dataingeniørfag ved Universitetet i Agder. Overgangen var stor, men han opplevde støtte både fra det tamilske miljøet og norske venner. Språkbarrierene var en utfordring i begynnelsen, men han satte seg mål om å lære norsk godt nok til å kunne studere og jobbe i sitt nye hjemland.

I dag bor Kobal i Solbergelva med sin familie og arbeider i Oslo med kart- og geodatateknologi. Han har engasjert seg i det tamilske miljøet i Drammen, spesielt innen kultur- og språkbevaring. Gjennom Tamilsk kultursenter jobber han for å videreføre språket og historien til den yngre generasjonen, slik at de kan forstå sine røtter.

Han har også vært en viktig pådriver for den tamilske hindutempelet i Drammen, som nå har funnet sitt hjem hos Metodistkirken. Samarbeidet har vært et eksempel på hvordan trosfellesskap kan støtte hverandre og skape rom for mangfold.

Kobal reflekterer over hvordan det er å leve med en dobbel identitet – både som tamil og nordmann. Han ser hvordan barna hans vokser opp med en annen forståelse av verden enn han selv hadde, og han ønsker å gi dem både friheten til å velge sin egen vei og en forståelse av sin kulturarv.

«Barna mine sier: ‘Pappa, jeg føler meg mer norsk enn deg. Men på skolen tror de jeg er mer tamilsk enn dem.’ De må vite begge deler.»

Hans historie er et sterkt vitnesbyrd om hvordan mennesker kan finne balansen mellom å bevare sin kultur og bli en del av et nytt samfunn.