Nærutvalgene i nye Drammen kommune er et forsøk på å styrke lokaldemokratiet og gi innbyggerne reell medvirkning i utviklingen av sine nærmiljøer. I denne samtalen møtes koordinator Kine Korsmo, filosof og pappa Kjartan Skogly Kversøy og finansrådgiver og moskéleder Sajid Mukhtar til en engasjert samtale ledet av Ivar Flaten. Samtalen dreier seg om utfordringer og muligheter knyttet til deltakelse, kommunikasjon, møteplasser og inkludering – og om hva det betyr å være borger i en stor kommune.

“Alle drammensere må føle at det er vi som eier kommunen – ikke omvendt.” – Sajid Mukhtar

Eierskap til kommunen – en samtale om lokaldemokrati i Drammen

Et nytt system for medvirkning

Samtalen åpner med bakgrunnen for nærutvalgene – ti nye forum, ett i hver kommunedel, der fire politikere og åtte innbyggere skal være bindeledd mellom grasrota og det politiske nivået. Koordinator Kine Ystanes forklarer at dette er en ny struktur, et forsøk på å utvide lokaldemokratiet og gi flere mulighet til å påvirke lokalsamfunnet sitt. “Det er ikke lenger bare snakk om kommunen som tjenesteyter – nå handler det om å skape noe sammen.”

Innbyggerperspektiver og motivasjon

Sajid Mukhtar bor på Fjell og har vært en tydelig stemme i lokalmiljøet i flere tiår, både som moskéleder og engasjert far. Han ser nærutvalget som en lyttepost og en mulighet til å gi stemme til dem som ofte ikke blir hørt. Han understreker viktigheten av enkel og tilgjengelig kommunikasjon: “Du må gå på innbyggerens nivå – ikke ditt eget.” Bukhtar etterlyser mer innsats i språkopplæring og digitale ferdigheter for voksne, og peker på at manglende kompetanse kan føre til ekskludering og isolasjon.

Filosofi og funksjonshemmedes stemme

Kjartan Skogly Kversøy, utdannet kokk, skipper og filosof, er opptatt av at de med utviklingshemming ofte faller utenfor både kommunikasjon og medvirkningsarenaer. Med sin datter Sofie som eksempel, etterlyser han tilpasset kommunikasjon og lavterskel møteplasser. Han fremhever at invitasjoner alene ikke er nok – folk må tas med, fysisk og konkret. Fjell kirke trekkes fram som et godt eksempel på tilrettelagt og personlig kommunikasjon.

Møteplasser – formelle og uformelle

Panelet er enige om at Drammen trenger flere uformelle møteplasser. Knutepunkt Fjell nevnes som en mulig arena, men fremdeles er det mange som ikke kjenner til det. Sajid etterlyser uorganiserte steder der folk bare kan møtes uten forpliktelser. En kopp kaffe og en samtale kan være nok. “Det er de uorganiserte som er flertallet.”

Kommunen som fellesskap

Samtalen kretser tilbake til spørsmålet om eierskap: Er kommunen noe vi eier, eller noe som styrer oss? Ivar Flaten fremhever at vi ikke bare er brukere – vi er borgere. Og borgere har ansvar. Panelet deler denne visjonen: Nærutvalget kan bli en døråpner for økt deltakelse – men da må terskelen senkes, språket tilpasses og initiativene komme fra innsiden av lokalmiljøet.

Et første steg

Samtalen avsluttes med håp om at nærutvalgene kan bli noe mer enn et prosjekt – en ny måte å tenke demokrati på. Det handler om å lytte, om å gi rom og om å møte mennesker på deres premisser. For først når folk føler seg sett, kan de også føle eierskap. “Vi må snakke sammen, ikke bare sende e-poster. Vi må inviteres – og vi må inviteres personlig.”