Manuela Ramin-Osmundsen har en livsreise som spenner over tre kulturer: Martinique, Frankrike og Norge. Med en bakgrunn i juss, politikk og integreringsarbeid har hun vært en sentral stemme i arbeidet for et mer inkluderende samfunn. I denne samtalen deler hun erfaringer fra sin oppvekst, refleksjoner om identitet og integrering, og hvordan hun ser på Norges fremtid som et mangfoldig samfunn.

“Vi må tenke helhetlig. Det handler ikke bare om å skape arbeid, men også om å skape fellesskap”

Mellom tre verdener – om røtter, rettferdighet og inkludering

Røtter fra Martinique, oppvekst i Paris
Manuela ble født i Antony, en forstad til Paris, men hennes tidlige år ble preget av Martinique. Allerede som spedbarn ble hun sendt til sin bestemor på øya, hvor hun bodde til hun var tre år.

– Jeg har en veldig sterk tilknytning til min bestemor og til Martinique. Selv om jeg vokste opp i Paris, var referanserammene mine sterkt knyttet til familien og kulturen på øya, forteller hun.

Barndommen i Paris var preget av et balansert forhold mellom den franske hverdagen og de kreolske tradisjonene som familien holdt i hevd. Sommerferiene ble tilbrakt på Martinique, og forbindelsen til øya har vært en viktig del av hennes identitet.

Juss, barrierer og kamp for rettferdighet
Manuela valgte å studere juss ved det anerkjente universitetet Assas i Paris, en institusjon kjent for sitt konservative miljø.

– Jeg opplevde å bli møtt med fordommer, sier hun, og trekker fram en eksamenssituasjon hvor professoren antydet at hennes bakgrunn kunne påvirke karaktersettingen.

Likevel fullførte hun utdanningen med toppkarakterer og ble advokat. Etter noen år i fransk arbeidsliv flyttet hun til Norge i 1991, sammen med sin norske ektemann.

Fra dekvalifisering til nye muligheter
Overgangen til det norske arbeidsmarkedet ble en utfordring. Hennes juridiske kompetanse fra Frankrike ble ikke umiddelbart anerkjent, og hun ble anbefalt å ta hele utdanningen på nytt.

– Jeg opplevde det som en dekvalifisering, men valgte å se det som en mulighet til å bygge en ny kompetanse, forteller hun.

Hun lærte seg norsk raskt og tok en spesialisering innen spesialpedagogikk. Dette førte henne inn i arbeid med integrering og migrasjonspedagogikk, og i 1995 fikk hun jobb i Utlendingsdirektoratet. Siden den gang har hun hatt en rekke ledende roller innen arbeid og inkludering, blant annet som første leder for Senter mot etnisk diskriminering.

Et sterkt engasjement for fellesskap
Som direktør for arbeid og inkludering i Drammen kommune har Manuela hatt et særlig ansvar for å skape bedre integreringsprosesser. Hun understreker at gode tjenester og tverrfaglig samarbeid er avgjørende for å sikre at nyankomne får brukt sine ressurser i samfunnet.

– Norge har et fantastisk utgangspunkt. Vi har en sterk velferdsstat og en grunnleggende tillit mellom innbyggerne og beslutningstakerne. Men vi må pleie dette samfunnet, vi kan ikke ta det for gitt, sier hun.

Hun mener at integreringsarbeid må bygge på både struktur og menneskelige relasjoner. Derfor ser hun frivilligheten som en avgjørende ressurs i inkluderingsarbeidet.

– Vi må tenke helhetlig. Det handler ikke bare om å skape arbeid, men også om å skape fellesskap, sier hun.

Å leve med tre kulturer
Som norsk statsborger med franske røtter og en sterk tilknytning til Martinique, har Manuela en unik forståelse av hva det betyr å leve med flere kulturer.

– Jeg ser det som en rikdom. Jeg har fått med meg forskjellige verdier, måter å tenke på og kulturelle uttrykk. Det gjør meg mer fleksibel i møte med andre, sier hun.

Hun understreker at integrering ikke handler om å gi slipp på sin egen identitet, men om å bygge broer mellom ulike fellesskap.

Hva gir energi?
Når hun ikke jobber, henter Manuela energi fra familie, vennskap, mosjon og kultur. Hun forteller med stolthet om datterens musikalske talent og om hvordan små øyeblikk av fellesskap – som en middag med venner – gir påfyll i hverdagen.

– Jeg er takknemlig. For mulighetene jeg har fått, for menneskene jeg har møtt, og for at jeg kan være med og gjøre en forskjell, sier hun.

For Manuela Ramin-Osmundsen handler livet om å bruke sin erfaring til å skape rom for andre – og om å bygge et samfunn der alle får muligheten til å bidra.