Maria Merzedes Gomez Brekke har en livshistorie som spenner over flere kontinenter og kulturer. Fra en oppvekst i Bogotá, Colombia, via studier i Frankrike, til et liv i Norge, har hun alltid latt seg engasjere av språk, kunst og sosial rettferdighet. Med bakgrunn som lærer, kunstner og aktiv deltaker i integreringsarbeid, reflekterer hun over sin reise, utfordringer med identitet og hvorfor hun mener kunsten kan være en stemme for de stemmeløse.

“Det å være sønn av en alenemor var fryktelig skammelig, sier Maria. – Men min far var en fantastisk mann, hel ved”

Kunst, språk og rettferdighet

Oppvekst i Bogotá – mellom klasseskiller og utdanning
Maria ble født i Bogotá i 1947 som en av åtte søsken i en familie med ulik sosial bakgrunn. Moren kom fra overklassen, mens faren vokste opp uten far, noe som innebar sosial stigma i et klassedelt samfunn.

– Det å være sønn av en alenemor var fryktelig skammelig, sier Maria. – Men min far var en fantastisk mann, hel ved.

Familien drev en bokhandel, men da økonomien sviktet i 1957, måtte de starte på nytt med beskjedne midler. Likevel var utdanning alltid en prioritet. Alle barna tok høyere utdanning, og Maria selv utdannet seg til lærer.

Barndommen var preget av en sterk familietilknytning, men også av strenge sosiale normer. Selv om familien hadde økonomiske utfordringer, var huset deres fylt av bøker, samtaler og kultur. Hennes far, som hadde begrenset formell utdanning, la stor vekt på læring og kunnskap, og han oppmuntret barna til å lese og reflektere over verden rundt seg.

Maria forteller om en oppvekst i Bogotá hvor hun og søsknene lekte i de store patioene i familiens hjem, syklet rundt i gårdsplassen og fant glede i små hverdagseventyr. Julen var en særlig magisk tid, preget av tradisjonelle skikker som bygging av julekrybber og deltagelse i messer. Samtidig var hun tidlig bevisst de store økonomiske forskjellene i samfunnet. Gjennom farens engasjement i veldedige foreninger fikk hun se hvordan mange barn levde i fattigdom, uten sko eller skolegang.

– Vi ble med far for å dele ut julegaver til barn som hadde langt mindre enn oss. Jeg husker at jeg spurte ham hvorfor det var slik at noen barn måtte vokse opp på gaten. Det var urettferdig, og det gjorde inntrykk på meg, sier hun.

Familien hennes var katolsk, og religion spilte en viktig rolle i oppveksten. De gikk i messe hver søndag, og hjemme ble det ofte bedt rosenkrans. Maria husker hvordan barna satt utålmodige og ventet på at bønnen skulle ta slutt, men også hvordan tradisjonene samlet familien og ga dem en følelse av fellesskap. Hennes far hadde en spesiell respekt for jesuittene, som hadde vært en viktig støtte for ham i hans oppvekst, og dette preget også Marias syn på utdanning og sosial rettferdighet.

Fra Bogotá til Frankrike – kjærlighet og kulturmøte
Gjennom et fransk stipend fikk Maria muligheten til å studere i Toulouse i 1969. Det var her hun møtte Tormod, nordmannen som senere skulle bli hennes ektemann.

– Jeg hilste på ham og fikk en følelse av at denne gutten kom til å bli viktig i livet mitt, forteller hun.

Hun fullførte studiene, jobbet som språkassistent i Paris, og i 1973 flyttet hun sammen med Tormod til Norge. Overgangen fra Latin-Amerika til et kaldt og fremmed land var krevende, men Maria kastet seg raskt inn i både arbeidsliv og integreringsarbeid.

Språk, undervisning og integrering
Maria fikk tidlig jobb som tolk og lærer for chilenske flyktninger etter kuppet i 1973. Senere underviste hun spansk på St. Hallvard videregående skole, samtidig som hun tok videreutdanning i migrasjonspedagogikk og menneskerettigheter.

– Jeg har alltid vært opptatt av rettferdighet, sier hun. – Å komme til et nytt land kan være krevende, og uten et støttende nettverk kan det bli ensomt.

Maria engasjerte seg i språkkafeer og frivillig arbeid for å hjelpe nyankomne innvandrere med språk og kulturforståelse.

Kunsten som uttrykk for solidaritet
Etter pensjonisttilværelsen har Maria brukt mer tid på kunst, særlig arbeid med pressede blomster og blader. Det startet som en hobby, men har utviklet seg til en kunstform med politiske undertoner.

– Kriger og urettferdighet preger meg dypt. Jeg lager bilder som uttrykker solidaritet med mennesker i konfliktområder, forteller hun.

Hun har laget kunstverk inspirert av situasjonen i Palestina, Syria og Colombia, og planlegger prosjekter om Jemen og Libanon.

Forståelse og fellesskap – veien videre
Maria understreker viktigheten av å forstå migrasjonens årsaker og verdsette de ressursene innvandrere bringer med seg.

– Folk må sette seg inn i hvordan det er for dem som må flykte, sier hun. – Kunnskap skaper toleranse.

Med sitt sterke engasjement for dialog, kunst og rettferdighet, fortsetter Maria Merzedes Gomes Brekke å være en brobygger mellom mennesker og kulturer.