Som barn flyktet hun fra krig og politisk forfølgelse i Iran. Nå står hun på scenen som Norges eneste profesjonelle koranforteller. I denne sterke og åpne samtalen med Ivar Flaten forteller Mehda Zolfaqari om flukt, identitet, kvinnestemmer, dialog og forestillingen «Maria i Koranen», som skaper gjenklang langt utenfor teaterets vegger.

“«Jeg er muslim og troende, men har slitt med patriarkalske maktstrukturer i trossamfunnene. Det er derfor jeg forteller.»

Fortellinger som bygger broer

Fra flukt til fortelling

Mehda flyktet fra Iran som åtteåring sammen med familien, etter at faren hadde blitt fengslet for sin politiske aktivitet. Familien bodde ett år i Pakistan som FN-flyktninger før de kom til Norge i 1992 og ble bosatt i Steinkjer. Mehda vokste opp med trøndersk dialekt, men ble dialektmobbet i Oslo og endte med det hun kaller «kebabnorsk». Oppveksten ble preget av utenforskap, men også av kunstnerisk og fortellende utfoldelse.

Kunst som stemme og kamp

Med utdanning i film og journalistikk fra Australia og erfaring som tolk, valgte Mehda etter hvert en fri kunstnerisk vei. Hun har jobbet i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn og vært sentral i dialogarbeid på grasrotnivå. I dag er hun scenekunstner og forteller med en tydelig dialogisk og samfunnsengasjert profil.

Forestillingen «Historien om Abraham» ble skapt sammen med bibelforteller Per Jostein Aarsand i regi av Drammen Sacred Music Festival, og har turnert over hele landet. Publikum blir overrasket over hvor nære fortellingene i Koranen og Bibelen står hverandre.

Maria i Koranen – og i Mehda

I sin nye forestilling «Maria i Koranen», utviklet ved Kilden teater i Kristiansand, fletter Mehda koranens fortellinger sammen med sine egne erfaringer. Forestillingen er radikal, personlig og poetisk, og løfter frem en sterk kvinnestemme både fra tradisjonen og fra i dag.

Musikeren Nawar Alnadaf, som har syrisk bakgrunn, bidrar med sang på arabisk, persisk og arameisk, og spiller både oud og fløyte. Sammen skaper de en scenisk opplevelse som bryter grenser og åpner rom.

Mellom respekt og motstand

Forestillingen har skapt begeistring, men også reaksjoner. At en kvinne roper bønnerop, at hellige tekster brukes i kunstnerisk sammenheng, at instrumenter brukes ved resitasjon av koranvers – alt dette utfordrer etablerte forestillinger. Mehda møter dette med ro: «Dette er kunst, ikke forkynnelse. Jeg tolker, og jeg er ærlig om det.»

Hun peker på hvordan patriarkalske tolkningstradisjoner har fått dominere islam i offentligheten, og at det er på høy tid med andre stemmer og perspektiver. Men hun opplever også dilemmaet ved at internkritikk av muslimske miljøer ofte blir misbrukt av ytre høyre til å angripe islam generelt.

Et kvinnelig blikk på tro og tradisjon

Forestillingen er også et feministisk prosjekt. Maria fremstår som en kraftfull og kunnskapssøkende kvinne i koransk tradisjon, og Mehda fletter dette sammen med sin egen mors historie. «Verdens første melodier ble skapt av mødre,» sier hun. «Men jeg hørte aldri min mor synge.»

Forestillingen viser hvordan mødre, stemmer og historier blir undertrykket – og hvordan de samtidig bærer tro, styrke og omsorg videre.

Mot til å møtes

Mehda har vært en pioner i bruken av fortelling som redskap for tros- og livssynsdialog. Hun har samarbeidet med kristne, muslimer og jøder, og mener at fortellinger åpner rom som ellers kan være lukket. Ikke minst i møte med ungdom og i skoleverket.

Hun er også teologistudent og planlegger å skrive masteroppgave om bruk av fortellinger i sjelesorg i flerkulturelle kontekster.

Hun etterlyser samtidig en dialogbevegelse som også løfter kvinneperspektivet. «Kvinnekampen viker noen ganger unna for dialogens skyld,» sier hun. «Men vi får ikke en ærlig dialog uten at vi snakker om kvinners og skeives rettigheter i religionene.»