Nasim Rizvi har alltid hatt et sterkt engasjement for fellesskap, rettferdighet og likestilling. Med en oppvekst preget av kulturelle forventninger og en drivkraft til å skape endring, har hun tatt plass i samfunnsdebatten. Som nestleder i Buskerud innvandrerråd og podkastvert har hun vært en viktig stemme i integreringsarbeid. I denne samtalen reflekterer hun over barndommen på Fjell, familiehistorien fra Lahore, og hvordan hun har funnet sin egen vei gjennom utdanning, aktivisme og entreprenørskap.

«Jeg vokste opp med fire brødre og en far som selv hadde vokst opp i en familie med bare gutter. Det preget oppdragelsen min»

Sterk stemme for rettferdighet og fellesskap

Barndom på Fjell – mellom tradisjon og modernitet
Nasim vokste opp i en stor pakistansk familie i Drammen, med fire brødre og én søster. Foreldrene kom fra storbyen Lahore og hadde med seg verdier og tradisjoner fra hjemlandet. Oppveksten var preget av fellesskap, men også av klare kjønnsroller.

– Jeg vokste opp med fire brødre og en far som selv hadde vokst opp i en familie med bare gutter. Det preget oppdragelsen min, sier hun.

Familien bodde først på Tranby, men flyttet senere til Skogerveien i Drammen. Da en av brødrene hennes døde som 15-åring, ble det for tungt for familien å bli værende der. De flyttet til en leilighet på Fjell – ment som en midlertidig løsning, men der de endte opp med å bli værende.

– Vi trivdes så godt. Fjell ga oss et større fellesskap, flere venner og en utvidet familie, forteller hun.

Morens sosiale natur og evne til å skape nettverk gjorde at hjemmet deres alltid var åpent. Døren stod bokstavelig talt ulåst, og venner, naboer og slektninger kom og gikk som de ville.

Å finne sin egen vei – tidlig likestillingskamp
Selv om Nasim trivdes i familien og lokalsamfunnet, merket hun tidlig forskjellene mellom hva hun og brødrene fikk lov til.

– Jeg hadde andre grenser enn dem. Det handlet om utetider, hvilke aktiviteter jeg kunne delta i og hvilke venner jeg kunne ha, sier hun.

Som tenåring begynte hun å stille spørsmål og utfordre forventningene. På ungdomsskolen startet hun sin egen likestillingskamp hjemme – blant annet ved å henge opp lapper på dørene med teksten «Jeg bestemmer selv».

– Brødrene mine lo av det, men det var mitt første steg mot å kreve mer selvbestemmelse, forteller hun.

Hun opplevde aldri at familien forsøkte å begrense henne i utdanning eller jobbvalg, men hun måtte selv bane vei for mer frihet og egne valg.

Tro og verdier – en drivkraft for rettferdighet
Nasim er oppvokst i en shia-muslimsk familie og har alltid hatt et nært forhold til troen. Hun forteller at hennes religiøse overbevisning har vært en viktig kilde til styrke og rettferdighetssans.

– Kampen for rettferdighet er sentral i shia-islam. Å våge å stå opp for andre, å si ifra når noe er galt – det er noe vi blir lært opp til fra vi er små, sier hun.

Hun understreker at hun ikke er opptatt av splittelsen mellom sunni- og shia-islam, men heller av de verdiene troen formidler. Hennes mor var en viktig inspirasjon, og lærte henne at respekt for andre religioner og livssyn er en grunnleggende del av islams budskap.

Fra utdanning til entreprenørskap
Nasim startet med medisinstudier, men innså etter hvert at det ikke var hennes vei. Etter å ha fått barn, begynte hun å reflektere over hva slags rollemodell hun ønsket å være for døtrene sine.

– Jeg ville vise dem at de kunne stå på egne ben, ta egne valg og skape sin egen fremtid, forteller hun.

Hun grunnla sin egen bedrift og startet produksjon av halal-sertifisert barnemat, en idé hun fikk da hun så mangelen på slike produkter i norske butikker.

– Jeg ville skape noe nytt. Jeg fikk med meg investorer, Innovasjon Norge og fikk produktene inn i britiske butikker. Det var en utrolig lærerik prosess, sier hun.

Til slutt valgte hun å ta en pause fra prosjektet for å prioritere familien, men hun utelukker ikke å vende tilbake til entreprenørskapet senere.

En stemme i samfunnsdebatten
Som nestleder i Buskerud innvandrerråd har Nasim vært en viktig stemme for integrering og likestilling. Under koronapandemien tok hun initiativ til podkasten Koronavakten, hvor hun intervjuet helseeksperter og politikere for å spre informasjon til minoritetsmiljøer.

– Dialog og samtaler er den beste måten å nå fram på. Jeg ønsket å gjøre informasjon tilgjengelig for alle, sier hun.

I dag fortsetter hun sitt arbeid med å bygge broer mellom generasjoner og kulturer, og hun engasjerer seg i flerkulturelt råd i Viken fylkeskommune.

– Jeg tror på samtale, forståelse og at vi sammen kan skape et samfunn der alle føler seg hjemme, sier hun.