Odd Myklebust har viet store deler av sitt liv til journalistikk, samfunnsdebatt og historiefortelling. Med røtter fra en lærerfamilie på Modum valgte han tidlig journalistikken fremfor skolen, og fra 1988 til 2015 var han en sentral skikkelse i Drammens Tidende, de siste årene som samfunnsredaktør. Nå arbeider han for rådmannen i Drammen kommune, men hans engasjement for byen og historien lever videre gjennom bøker, byvandringer og refleksjoner om samfunnets utvikling. I denne samtalen deler han tanker om journalistikkens rolle, verdien av sterke stemmer i offentligheten og hvorfor historiefortelling fortsatt er avgjørende for byens identitet.

“En avis skal mene noe. Den skal utfordre, stille spørsmål og ikke minst heve anstendighetsnivået i samfunnsdebatten”

Samfunnets røst – fra redaktørstolen til byens stemme

Fra Modum til journalistikken
Odd vokste opp på Modum i en familie hvor både far, bestefar og bestemor var lærere. Læreryrket lå i kortene, men en sommerjobb i Bygdeposten endret kursen hans.

– Jeg trivdes så utrolig godt med journalistikken at læreryrket forsvant ut av tankene, forteller han.

Han gikk i journalistlære og ble raskt fanget av yrkets dynamikk, det kritiske blikket og muligheten til å sette saker på dagsordenen.

Oppveksten hans var preget av en frihet få barn opplever i dag. Han vokste opp tett på skog og elv, med utforsking og lek som en naturlig del av hverdagen. Han husker spesielt vinterdagene, hvor han gikk på ski til skolen, og somrene med lange sykkelturer og fisketurer med bestefaren.

– Vi måtte finne på ting selv, sier han. – Det var ingen skjermer eller organiserte fritidsaktiviteter. Vi bygde våre egne verdener.

Han hadde også en stor interesse for historie fra ung alder. Bestefaren fortalte ham ofte historier fra gamle dager, og dette vekket en fascinasjon for hvordan små hendelser kan forme et samfunn over tid. Dette perspektivet tok han med seg inn i journalistikken.

En uventet avsløring etter farens død
Da Odds far døde, fikk familien en overraskelse de aldri hadde sett komme. Etter et langt liv som lærer og skolemann viste det seg at han hadde vært en anonym bidragsyter til flere gode formål, både lokalt og nasjonalt. Gjennom testamentet oppdaget de at han i årevis hadde donert penger til hjelpearbeid, studiestipender for vanskeligstilte elever og ulike samfunnsprosjekter – uten at han noensinne hadde nevnt det for familien.

– Vi visste at han var en pliktoppfyllende mann, men dette var helt ukjent for oss. Han hadde aldri sagt noe om det, aldri forventet anerkjennelse, sier Odd.

Men den største overraskelsen var oppdagelsen av et ukjent søsken. Gjennom juridiske dokumenter knyttet til arveoppgjøret fikk familien vite at faren hadde hatt en sønn før han giftet seg, en halvbror Odd aldri hadde hørt om.

– Det var et sjokk, men også en påminnelse om at mennesker kan ha hemmeligheter, selv de vi tror vi kjenner best, sier han.

Han forteller at familien etter hvert fikk kontakt med halvbroren, som bodde i en annen del av landet. Møtet var preget av både spenning og nysgjerrighet, men også en erkjennelse av at livet er fullt av uforutsette vendinger.

Lokalavisens rolle – en stemme for fellesskapet
Odd jobbet i Drammens Tidende i nesten 30 år, hvor han etter hvert ble samfunnsredaktør. Han understreker lokalavisens betydning som en arena for meningsbrytning og samfunnsutvikling.

– En avis skal mene noe. Den skal utfordre, stille spørsmål og ikke minst heve anstendighetsnivået i samfunnsdebatten, sier han.

Han beskriver hvordan han i sin tid som redaktør ofte fikk reaksjoner når han satte dagsorden.

– Jeg kunne skrive en leder som utfordret en sak, og plutselig var det den alle snakket om dagen etter, sier han.

Men han erkjenner at avisens rolle har endret seg dramatisk med digitaliseringen. Sosiale medier har skapt et ekkokammer der meningene ofte blir mer polariserte, og journalistikkens tradisjonelle funksjon utfordres.

Overgangen til byråkratiet – en ny rolle
I 2015 forlot Odd journalistikken og gikk inn i en administrativ rolle i Drammen kommune. Her jobber han tett med ordføreren, men understreker at han holder seg unna politikken.

– Jeg er en byråkrat, ikke en politisk rådgiver. Det er viktig for meg å skille de rollene, sier han.

En av oppgavene hans er å gjennomføre borgerlige vielser, en oppgave han finner stor glede i.

– Jeg har ofte ni vielser på én dag. Det er en enkel, men høytidelig ramme, og det gir en god start på helgen, sier han med et smil.

Savnet etter samfunnets «høvdinger»
Odd savner autoritetsfigurene fra tidligere tider – de som tok en tydelig rolle i samfunnsdebatten.

– Før hadde vi rektorene, prestene og lensmennene som tydelige samfunnsstemmer. De var åndshøvdinger i lokalsamfunnet, sier han.

Han mener at byråkrater og akademikere i dag vegrer seg for å delta i samfunnsdebatten, og at dette gir politikere enerett på diskusjonene.

Historien som levende fortelling
Odd har blitt kjent for sine historiske byvandringer i Drammen, hvor han bringer byens fortid til live. Han ser det som en viktig oppgave å løfte fram historiske skikkelser og hendelser som har formet byen.

– Drammen er flink til å fortelle om bygninger og byutvikling, men vi er ikke like flinke til å fortelle om menneskene som har preget byen, sier han.

Han trekker fram skikkelser som Betzy Kjelsberg, Markus Trane og Johan Halvorsen som eksempler på personer byen burde ære mer.

– Vi har så mange fascinerende historier som kan inspirere oss i dag, sier han.

Veien videre – en podkastidé?
Samtalen avsluttes med en refleksjon over hvordan historier kan formidles i vår tid. Odd ser en verdi i podkaster, lydbøker og nye formater som kan nå ut til folk på en annen måte enn tradisjonelle medier.

– Vi lever i krevende tider, og kanskje er historien det viktigste vi har for å navigere framover, avslutter han.