Ole Briseid har brukt sitt yrkesliv til å forme utdanningspolitikken i Norge og internasjonalt. Fra oppveksten i Ringsaker som prestesønn, via en karriere i norsk skole og byråkrati, til en sentral rolle i UNESCO i Paris, har han arbeidet for å fremme utdanning og kulturforståelse. I denne samtalen deler han refleksjoner om sin oppvekst, byråkratiets rolle, de store utdanningsreformene han har vært med på, og hvordan internasjonale strømninger har påvirket norsk skole.

“Byråkratens rolle er å legge grunnlaget for politiske beslutninger, sier han. – Vi samler kunnskap, utreder konsekvenser og sørger for at politikerne tar informerte valg.”

Fra Ringsaker til UNESCO – et liv i utdanningens tjeneste

Oppvekst i et lagdelt samfunn
Briseid vokste opp i Ringsaker på 1950-tallet, der faren var prest. Han beskriver et samfunn med tydelige klasseforskjeller, der arbeiderklassen, landarbeidere, storbønder og embetsstanden levde side om side, men sjelden krysset hverandres sosiale grenser.

– Jeg var heldig som prestesønn, sier han. – Vi hadde venner i alle samfunnslag. Jeg kunne gå fra å drikke kaffe med mora til Alf Prøysen til å leke med odelssønner på store gårder.

Hans far var en respektert mann som aldri flagget partipolitisk tilhørighet for å bevare sin posisjon som en brobygger mellom miljøene. Dette var en egenskap Ole selv skulle ta med seg videre i livet.

Et formativt år i USA
Som ung fikk Briseid muligheten til å tilbringe et år i USA som utvekslingsstudent i 1960-61, en opplevelse som skulle forme både hans verdensbilde og forståelse av politikk og samfunn.

– Jeg havnet i en liten by i delstaten Minnesota, i en familie som var veldig amerikansk på alle måter, forteller han.

Tiden i USA ga ham innsikt i et samfunn preget av store kontraster. Det var under den kalde krigen, og patriotismen var sterk.

– Det var en voldsom tro på at USA var verdens største og beste land. Vi måtte daglig avlegge troskapsløfte til flagget, og president Kennedy var et forbilde for mange, sier han.

Han opplevde også rasediskriminering på nært hold, noe som gjorde sterkt inntrykk på ham.

– Jeg hadde aldri sett segregering før. Da jeg var på besøk i sørstatene, fikk jeg se egne toaletter og vannfontener for svarte og hvite. Det var et sjokk for meg, sier han.

Men han så også et samfunn med stor drivkraft og muligheter. Skolesystemet var mer praktisk rettet enn i Norge, og han ble fascinert av hvordan skolene vektla idrett, debatt og samfunnsfag.

– Vi hadde debattkonkurranser og skolens avis var en viktig kanal for meningsutveksling. Det gjorde noe med meg – jeg innså hvor viktig det er å kunne uttrykke seg og delta i samfunnsdebatten, sier han.

Utvekslingsåret ble en døråpner for hans senere internasjonale arbeid, og han har siden hatt et sterkt engasjement for tverrkulturell forståelse og utdanningsutveksling.

Fra lærer til byråkrat – en vei inn i utdanningspolitikken
Etter å ha utdannet seg til lektor, underviste Briseid i videregående skole, før han ble rekruttert til Rådet for videregående opplæring på 1980-tallet. Han ble senere ekspedisjonssjef i Utdanningsdepartementet, der han var med på å forberede store skolepolitiske reformer.

– Byråkratens rolle er å legge grunnlaget for politiske beslutninger, sier han. – Vi samler kunnskap, utreder konsekvenser og sørger for at politikerne tar informerte valg.

Han understreker at byråkratiet er en viktig stabiliserende kraft i demokratiet, fordi det består selv når regjeringer skifter.

– Vi er lojale til politiske føringer, men vi må også si ifra når noe ikke fungerer. Noen ganger må vi holde igjen politikere som vil for mye, for raskt.

Internasjonale trender og norske reformer
På 1990- og 2000-tallet ble norsk skole sterkt påvirket av internasjonale trender innen utdanning, særlig fra USA og Storbritannia. Markedsstyring og standardiserte tester fikk økt innflytelse, noe Briseid var skeptisk til.

– Vi så at disse reformene ikke nødvendigvis førte til bedre læring. De snevret inn skolens formål og svekket andre fag som musikk, samfunnsfag og etikk.

Han fulgte utviklingen nøye gjennom arbeid i Europarådet, OECD og UNESCO. Likevel var det vanskelig å motstå de globale kreftene som presset frem konkurransebaserte skolesystemer.

Et vendepunkt – fra Norge til UNESCO
Etter flere tiår i norsk utdanningsforvaltning fikk Briseid i 2003 tilbud om en stilling i UNESCO i Paris. Der fikk han ansvaret for utdannings- og kulturpolitikk på et globalt nivå. Han ble spesielt engasjert i arbeidet med å sikre utdanning for alle, særlig i fattige land.

– Da jeg kom til UNESCO, var det 110 millioner barn i verden som ikke hadde tilgang til skolegang. Dette ble en av våre viktigste kampsaker.

Han jobbet også med verdensarvsteder og kulturvern, og fikk et bredere perspektiv på hvordan utdanning og kultur henger sammen.

Karikaturstriden – et diplomatisk oppdrag
Under sin tid i UNESCO var han tett på en av de mest betente konfliktene i nyere tid – karikaturstriden som oppstod i 2005. Norge spilte en viktig rolle i meklingen, og Briseid jobbet sammen med tidligere statsråd Einar Steensnæs for å finne en diplomatisk løsning.

– Det var sterke fronter, men vi lyktes i å skape en resolusjon som bidro til å dempe konflikten internasjonalt, sier han.

Tro, familie og livsglede
Til tross for en lang karriere preget av politikk og internasjonale utfordringer, har Briseid alltid funnet støtte i familien og troen. Han er aktiv i en bibelgruppe og verdsetter fellesskapet med venner og kolleger.

– Jeg nærmer meg 80 år, og da reflekterer man mer over livet. Jeg er takknemlig for familien min og for at jeg har fått bidra til noe større enn meg selv.

Selv om han ser utfordringer i verden, har han håp for fremtiden.

– Klimasaken engasjerer meg. Jeg ser en oppvåkning nå. Kanskje er det ikke for sent å gjøre en forskjell, avslutter han.