Parminder Kaur Bisal kom til Norge som fireåring og vokste opp i Lier. Med en oppvekst preget av både indiske tradisjoner og en sterk integrering i det norske samfunnet, har hun banet vei innen offentlig administrasjon og integreringsarbeid. Hun har vært en nøkkelperson i arbeidet mot tvangsekteskap i IMDi og ledet områdesatsingen Fjell 2020 i Drammen. I denne samtalen deler hun sin livshistorie, utfordringer og drivkraften bak arbeidet for en mer inkluderende og rettferdig samfunnsutvikling.

“Jeg fikk høre at jeg ikke gjorde så mye ut av meg, men sannheten var at jeg ikke kunne løpe som de andre barna”

En brobygger mellom kulturer og systemer

Fra Punjab til Lier – en barndom mellom to verdener
Parminder ble født i Punjab, India, i en liten landsby ved foten av Himalaya. Familien hadde allerede en migrasjonshistorie, med en tippoldefar som slo seg ned i Argentina, og en morfar som bosatte seg i England. Da faren hennes emigrerte til Norge i 1974, fulgte familien etter to år senere.

– Vi kom til Norge 1. mai 1976, arbeidernes dag, noe som passer godt for en familie som skulle gjenforenes med en arbeidsinnvandrer, sier hun med et smil.

Hun husker den første dagen i Norge tydelig: snøen som dalte ned, den kalde luften og møtet med moren som hentet dem på Fornebu. Familien flyttet inn på en gård i Lier, der faren jobbet med grønnsaksproduksjon.

– Jeg ble raskt integrert i lokalsamfunnet. Skolen var et trygt sted, og jeg fikk norske venner. Vi bodde på en gård, og mye av barndommen min ble preget av naturen og fellesskapet på landet.

Men livet i Norge var ikke uten utfordringer. Parminder hadde hatt polio som spedbarn, noe som påvirket bevegelsesevnen hennes. Hun lærte seg tidlig å tilpasse seg og utviklet en sterk mestringsevne.

– Jeg fikk høre at jeg ikke gjorde så mye ut av meg, men sannheten var at jeg ikke kunne løpe som de andre barna. Jeg lærte meg tidlig å analysere situasjoner og forstå mine egne begrensninger, forteller hun.

En karriere i integrering og samfunnsutvikling
Parminder hadde store ambisjoner i ungdomsårene. Først ønsket hun å bli pilot, men en hørselsskade satte en stopper for drømmen. Hun valgte i stedet å studere fysikk med mål om en forskerkarriere. Men livet tok en annen vending da hun måtte balansere studiene med familieforventninger.

– Jeg opplevde sterke føringer fra familien om ekteskap, men jeg fikk også støtte til å ta høyere utdanning. Det var en balanse mellom kulturens forventninger og mine egne ambisjoner, sier hun.

Hun begynte å jobbe i offentlig sektor og ble etter hvert en sentral figur i IMDi, hvor hun jobbet med tiltak mot tvangsekteskap og sosial kontroll.

– Jeg visste hvor viktig dette arbeidet var, både på grunn av egne erfaringer og fordi jeg så behovet i samfunnet. Mange unge trenger støtte til å ta egne valg i møte med familiens forventninger, sier hun.

Hun var også prosjektleder for Fjell 2020, en områdesatsing i Drammen som skulle bedre levekårene og styrke omdømmet til bydelen.

– Fjell har alltid vært et levende og inkluderende sted, men omdømmet har vært en utfordring. Vi jobbet for å løfte bydelen gjennom samarbeid med beboerne og lokale aktører, forteller hun.

En brobygger for fremtiden
I dag jobber Parminder med oppvekstreformen i Drammen kommune og brenner for byutvikling som skaper sosial miks.

– Vi må sørge for at byene våre ikke blir delt opp i områder basert på inntekt og bakgrunn. En god blanding av folk gir et sunnere samfunn, sier hun.

Hun ser også med bekymring på økende polarisering og falske nyheter.

– Samfunnstilliten er noe av det viktigste vi har i Norge. Vi må kjempe for å bevare den, avslutter hun.