Petter Øijord har i flere tiår vært en utrettelig forkjemper for natur og miljø. Som guttunge fisket han i Drammenselva og ble sjokkert over hvordan byen brukte elva som avfallsplass. Senere ble han en sentral aktør i kampen for å rense elva – en kamp mot tunge politiske og økonomiske interesser. I denne samtalen forteller han om oppveksten i Drammen, motstanden mot miljøtiltak, og hvordan et folkelig engasjement til slutt snudde byens politikk og gjorde elva ren igjen.

“Det tilsynelatende umulige er mulig når folk går sammen.”

Kampen for Drammenselva – fra stinkende kloakk til livgivende vann

Noor Ahmad Noor ble født i en liten landsby i Punjab, Pakistan, og vokste opp i et hjem preget av religion, felPetter Øijord vokste opp på Strømsø i Drammen på 1950- og 60-tallet. Byen var preget av industri, og Drammenselva var sterkt forurenset av utslipp fra papirfabrikker, malingsindustri og kloakk. For Petter ble elva et symbol på hvordan politiske prioriteringer kunne skade naturen. Allerede som barn så han hvordan septiktankene fra blokkene ble tømt rett i elva, der han og kameratene fisket.

På 1980-tallet ble kampen for å rense elva intensivert. Motstanden var stor, særlig fra politikere som mente at andre saker måtte prioriteres. Elva hadde jo alltid vært forurenset, hvorfor skulle det forandres nå? Dessuten var det for dyrt, argumenterte de. Til tross for dette vokste engasjementet blant folk. Enkeltpersoner, organisasjoner som Natur og Ungdom, og sportsfiskerne mobiliserte. Drammenselvas Venner ble dannet, og på én dag på torget vervet de 1300 medlemmer. Likevel trodde mange ikke at de ville lykkes.

Vendepunktet kom med Sissel Rønbeck, som innførte dagbøter for kommunen dersom de ikke renset elva. Den økonomiske trusselen fikk bystyret til å snu. Rensingen startet, og i løpet av få år var elva forvandlet fra en stinkende kloakk til et levende vannspeil midt i byen.

I dag ser Petter paralleller mellom kampen for elva og dagens klimakrise. Han mener det er mulig å mobilisere folk til handling, men at det krever både opplysning og engasjement. Sykkelveier, redusert biltrafikk og naturvern er blant sakene han mener må få samme gjennomslag som elverensingen fikk.

“Vi har politikerne vi selv velger, men vi må også vise dem at vi vil ha endring.” Petters historie viser hvordan folkelig engasjement kan skape varige forandringer – ikke bare for naturen, men for hele bysamfunnet.