Pinar Gunaydin vokste opp i en storby utenfor Istanbul og ble tidlig inspirert av lærere og veiledere som viste henne verdien av utdanning. Som en av de første i sin familie med høyere utdanning, valgte hun å utdanne seg til engelsklærer. Reisen til Norge ble et viktig vendepunkt i hennes liv, og i Drammen har hun engasjert seg sterkt i frivillig arbeid og dialogprosjekter. I denne samtalen forteller hun om oppveksten i Tyrkia, møtet med Hizmet-bevegelsen, utfordringene knyttet til utdanning, og hvordan hun i dag arbeider for fellesskap og forståelse mellom mennesker.

“Livet her har gjort meg til den jeg er i dag.”

Fra Tyrkia til Drammen – utdanning, tro og samfunnsengasjement

Pinar ble født i Kocaeli, en storby i nærheten av Istanbul. Familien hennes var ikke spesielt religiøs, men praktiserte islam på en kulturell måte. Som barn var hun svært aktiv, tok initiativ til teater- og dansegrupper og elsket å lære nye ting. Det var likevel ikke en selvfølge at hun skulle få mulighet til å ta høyere utdanning, da familien ikke hadde økonomiske ressurser til å støtte studier utenfor hjembyen.

Gjennom en gruppe lærere og studenter tilknyttet Hizmet-bevegelsen fikk hun leksehjelp og støtte til å satse på skolegangen sin. Bevegelsen, inspirert av den tyrkiske læreren og teologen Fetullah Gulen, vektlegger utdanning, samfunnsengasjement og dialog. Pinar beskriver hvordan denne støtten ga henne tro på seg selv og åpnet dører til muligheter som ellers ikke ville vært tilgjengelige.

Etter fullført lærerutdanning ønsket hun å studere videre i utlandet. Norge virket som et godt valg – trygt, gratis høyere utdanning og en ny kulturell erfaring. Selv om hun i første omgang ikke hadde økonomiske muligheter til å reise, sparte hun opp penger og fikk kontakt med Hizmet-miljøet i Norge. Dette førte henne til Drammen, hvor hun startet som frivillig i en kultur- og dialogorganisasjon.

Siden hun kom til Norge for syv år siden, har Pinar arbeidet aktivt med frivillige prosjekter. Hun var sentral i etableringen av Mangfoldhuset i Drammen, et møtested for mennesker med ulik bakgrunn. Huset arrangerte aktiviteter for barn, ungdom og voksne med mål om å bygge broer og skape tilhørighet. Selv om prosjektet nå er avsluttet, ser hun det som et viktig eksempel på hvordan felleskap kan styrkes gjennom initiativ og deltakelse.

Hun reflekterer over hvordan religiøs tro og samfunnsengasjement ofte blir møtt med skepsis, både i Tyrkia og i Norge. Hun opplever at folk kan være mistenksomme overfor bevegelser som Hizmet og deres arbeid for utdanning og dialog. Samtidig mener hun at tro og kunnskap ikke trenger å stå i motsetning til hverandre.

“Man må lese først for å forstå alt mulig. Ikke bare religion, men også verden.” I dag fortsetter Pinar sitt arbeid for dialog og inkludering. Hun ser fortsatt et stort behov for møteplasser der mennesker kan møtes på tvers av tro, kultur og bakgrunn. Selv om det er krevende å drive slike initiativer, er hun overbevist om at de har en viktig rolle i å skape forståelse og fellesskap i et mangfoldig samfunn.