Ragnhild Stivi har viet store deler av sitt liv til troen, undervisning og frivillig arbeid. Fra oppveksten på Notodden til et liv i tjeneste for Frelsesarmeen, har hun vært en brobygger mellom mennesker og trosretninger. Med bakgrunn som universitetslektor i medisinsk biokjemi har hun også jobbet tett med studenter med flerkulturell bakgrunn. I denne samtalen deler hun sine refleksjoner om tro, integrering, dialogarbeid og viktigheten av fellesskap.

“Jeg syntes Frelsesarmeen var litt rar i begynnelsen, med alle de militære gradene og uniformene. “

Et liv i tro, tjeneste og fellesskap

Fra Notodden til Frelsesarmeen
Ragnhild ble født for 82 år siden i industribyen Notodden, hvor de fleste enten jobbet på Hydro eller Tinnfoss. Foreldrene hennes hadde et tradisjonelt forhold til tro, men det var moren som først ble en personlig kristen da Ragnhild var liten. Faren fulgte senere, etter å ha deltatt på en vekkelseskampanje.

– Jeg har alltid følt meg som en kristen, sier hun, men troen fikk en ny dybde da foreldrene mine tok et aktivt standpunkt.

Som 20-åring flyttet hun til Drammen for å utdanne seg innen laboratorieteknikk, det som senere ble bioingeniørstudiet. Overgangen var stor, og hun savnet det kristne fellesskapet hjemmefra. Gjennom en venninne ble hun kjent med Frelsesarmeen, og etter hvert ble det hennes åndelige hjem.

– Jeg syntes Frelsesarmeen var litt rar i begynnelsen, med alle de militære gradene og uniformene. Men jeg ble fascinert av engasjementet for mennesker i utsatte situasjoner, sier hun.

Yrkesliv og undervisning
Ragnhild jobbet flere år som bioingeniør før hun begynte å undervise ved Høgskolen i Oslo, senere OsloMet. Der møtte hun studenter med ulik kulturell bakgrunn og fikk innsikt i hvordan tro kunne spille en stor rolle i livet deres.

– Jeg husker spesielt en ung student fra Drammen som fortalte hvordan hun og søsknene spleiset på en pilegrimsreise til Mekka for sin tante. Det var en tankegang jeg aldri hadde møtt i norsk ungdomskultur, sier hun.

Gjennom undervisningen fikk hun en større forståelse for troens betydning i ulike kulturer, noe som senere ble en viktig del av hennes dialogarbeid i Drammen.

Dialog og respekt
Da Frelsesarmeen ble medlem av Drammen og omegn tros- og livssynsforum (DOTL), ble Ragnhild utpekt som deres representant. Hun hadde allerede erfaring med flerkulturelt arbeid gjennom en kvinnegruppe i Frelsesarmeen og var nysgjerrig på andre trosretninger.

– Jeg tenkte at det var spennende å lære mer om andre religioner og hvordan tro former menneskers liv, forteller hun.

Hun satt i styret i flere perioder og deltok i livsdialogsamtaler, en metode hvor deltakerne deler refleksjoner rundt et bestemt tema, uten avbrytelser eller diskusjon.

– Jeg savner disse samtalene, sier hun. – De ga nye perspektiver og lærte meg å lytte uten å dømme.

Frivillig arbeid og fellesskap
Etter å ha gått av med pensjon har Ragnhild fortsatt sitt engasjement i Frelsesarmeen. Hun er aktiv i kvinnegruppen og i arbeidet ved omsorgssenteret, hvor de hjelper mennesker som sliter økonomisk eller sosialt.

– Det betyr mye å ha et fellesskap, både i menigheten og i arbeidet vi gjør for andre, sier hun.

Hun har også sett hvordan mange kvinner med innvandrerbakgrunn har funnet en vei inn i samfunnet gjennom Frelsesarmeen.

– Noen av dem hadde aldri hatt skolegang, men etter hvert har de tatt utdanning og fått jobb. Det er fantastisk å se den utviklingen, sier hun.

Veien videre
Som 82-åring reflekterer Ragnhild over alderdom, frivillig arbeid og fremtidens utfordringer.

– Samfunnet er i endring, og vi må finne nye måter å ta vare på hverandre på. Jeg tror frivillighet og fellesskap blir enda viktigere fremover, sier hun.

Hun er takknemlig for livet hun har levd og ser fortsatt lyst på fremtiden.

– Jeg har vært heldig. Troen, arbeidet og fellesskapet har gitt meg mye, og jeg håper å kunne gi noe tilbake så lenge jeg kan, avslutter hun.