Sadi Emeci har vært en sentral skikkelse i Drammens ungdomsarbeid i over 25 år. Som leder av ungdomskulturhuset G60 har han jobbet for å gi ungdom en arena der de kan utforske sine interesser innen musikk, dans, film og kunst. I tillegg har han vært aktiv i politikken og arbeidet for inkluderende fellesskap. I denne samtalen deler han sin oppveksthistorie, refleksjoner om integrering og hvordan han navigerte stormen da han foreslo en fellesmoské i Drammen.

“Jeg har alltid hatt to lidenskaper. Den ene for musikken, den andre for å hjelpe mennesker. Jeg kunne ikke velge bort noen av dem”

Engasjement for ungdom, fellesskap og like muligheter

Fra Tyrkia til Drammen – en ny start
Sadi ble født i Konya, Tyrkia, og kom til Norge som sjuåring i 1976 sammen med moren og seks søsken. Faren hadde reist i forveien for å jobbe og bosatte seg i Drammen. Familien hans var blant de første tyrkiske familiene i byen.

– Jeg husker ankomsten til Norge veldig godt. Det var vinter, og vi landet på Fornebu. Jeg hadde aldri sett så mye snø før, sier han.

Tilpasningen til det nye landet var utfordrende, men Sadi var en sosial gutt og knyttet raskt vennskap. Han lærte norsk gjennom tegneserier som Donald Duck og Sølvpilen, og opplevde en inkluderende barndom.

Ungdomsarbeid og G60 – en visjon for kultur
Sadi har vært med på hele reisen til det som i dag er ungdomskulturhuset G60. Fra starten på Victoria Kulturhus i 1995 har han sett hvordan huset har utviklet seg til et sted der unge kan finne sin lidenskap.

– G60 er mer enn en ungdomsklubb. Det er et sted der unge kan utvikle talentene sine, enten det er musikk, dans eller film. Vi har øvingsrom, scene, instruktører og en strukturert, men ungdomsstyrt drift, forteller han.

Han trekker frem hvordan hiphop- og danseverksteder bidro til å tiltrekke ungdom med ulik bakgrunn.

– Mange minoritetsungdommer følte seg ikke hjemme i metall- og rockemiljøet som dominerte i starten. Så vi tilpasset tilbudet for å favne bredere, sier han.

Politikk og motstand – stormen rundt moskéforslaget
Som politiker i SV har Sadi alltid vært engasjert i saker som angår barn og unge. I 2007 ble han involvert da et tyrkisk trossamfunn ønsket å bygge en ny moské i Drammen.

– Jeg foreslo en fellesmoské i sentrum, slik at muslimer fra ulike tradisjoner kunne samles. Det utløste en voldsom reaksjon fra begge sider, sier han.

Han opplevde hets både fra muslimer som mente han ikke var «muslim nok», og fra rasistiske miljøer som mente han ikke hørte hjemme i Norge.

– Jeg fikk trusler, ble spyttet på og sov dårlig om nettene. Det var første gang jeg virkelig kjente på hvor polarisert debatten kunne være, sier han.

Denne erfaringen gjorde at han ble mer forsiktig med medieeksponering, men han angrer ikke på at han tok opp saken.

– Samfunnet har utviklet seg siden den gang. Muslimske organisasjoner er mer åpne, og det er en større aksept for mangfold i dag, sier han.

G60 etter pandemien – en ny start
Pandemien traff ungdomsmiljøet hardt, og mange faste brukere av G60 forsvant.

– Noen begynte å trene i stedet, mens andre fant nye interesser. Vi måtte bygge opp miljøet igjen fra bunnen, sier han.

Han er glad for at bandøvingene nå er på vei tilbake, og at flere unge finner veien tilbake til huset.

Fremtiden – rettferdighet for barn og unge
Sadi er fortsatt aktiv i politikken og er spesielt opptatt av barn og unges oppvekstsvilkår.

– Barnefattigdom er et stort problem. Det er for dyrt å delta i idrett og kultur, og vi må ha ordninger som sikrer at alle barn får like muligheter, sier han.

Til tross for utfordringer, ser han håpefullt på fremtiden.

– Det er mange unge som tar ansvar for dialog og fellesskap. Jeg tror vi er på vei mot et mer åpent og inkluderende samfunn, avslutter han.