Sajid Mukhtar kom til Norge som barn og har siden vært en aktiv deltaker i Drammens muslimske miljø. Med en bakgrunn fra både Pakistan og Norge har han opplevd hvordan det er å vokse opp mellom to kulturer, tilpasse seg en ny tilværelse og ta ansvar for familie og samfunn. I denne samtalen forteller han om oppveksten i Pakistan og Norge, hvordan han ble en av drivkreftene bak etableringen av Drammen moské, og hvorfor dialog og fellesskap er avgjørende for å bygge broer mellom mennesker.

«Vi er ikke bare en liten del av en muslimsk befolkning. Vi er en del av Drammen.»

Fra Pakistan til Drammen – en reise i tro, ansvar og fellesskap

Sajid ble født i Tønsberg i 1977, men tilbrakte sine første ni år i Pakistan. Familien hans bodde i Gujrat, en by med sterke bånd til den pakistanske diasporaen i Norge. Han beskriver en trygg og god oppvekst, der besteforeldrene spilte en sentral rolle. I 1987 flyttet familien tilbake til Norge, og Fjell i Drammen ble deres nye hjem.

Overgangen til det norske samfunnet var både spennende og utfordrende. Språket var en barriere, og norsken tok tid å mestre. Samtidig ble han raskt en del av lokalsamfunnet på Fjell, hvor det pakistanske miljøet var i vekst. Han beskriver hvordan det å finne sin plass i en ny kultur innebar å balansere mellom foreldrenes forventninger og det norske samfunnet han vokste opp i.

Som ung ble han tidlig involvert i organisasjonsarbeid og den islamske menigheten i Drammen. På 1990-tallet var det få organiserte tilbud for muslimer i byen, og fredagsbønnen ble ofte holdt i midlertidige lokaler. Drømmen om en egen moské vokste frem, men det skulle ta flere tiår med arbeid før den ble realisert.

Sajid har vært en sentral aktør i utviklingen av Jamia Drammen Moské. Prosessen startet allerede i 1983 med en gruppe ildsjeler som ønsket et fast samlingssted for muslimer i byen. De møtte både økonomiske og politiske utfordringer, men arbeidet fortsatte ufortrødent. I 2009 tok prosjektet fart, og en gruppe medlemmer gikk sammen om å finansiere byggingen. I dag står moskeen ferdig som et åpent gudshus for alle som ønsker å komme innom.

Gjennom årene har Sajid sett hvordan religiøse miljøer kan være både inkluderende og ekskluderende. Han mener det er avgjørende at moskeen ikke bare blir et isolert rom for en liten gruppe, men en institusjon som engasjerer seg i hele samfunnet. Han peker på samarbeidet mellom Drammen moské, Fjell kirke og andre tros- og livssynsgrupper som et viktig steg i riktig retning.

«Vi skal ikke være et lukket miljø. Moskeen skal være et åpent sted der folk kan komme, stille spørsmål og lære av hverandre.»

Sajid har også personlig kjent på stort ansvar. Da han var 24 år, mistet han begge foreldrene sine med kort mellomrom. Plutselig stod han alene med ansvaret for sine yngre søsken. Det ble en krevende tid, men han fikk støtte fra familie og venner. Opplevelsen har gjort ham bevisst på viktigheten av fellesskap, både i familie og i samfunnet. Han ser optimistisk på fremtiden for Drammen som et flerkulturelt samfunn. Selv om det finnes utfordringer, tror han på dialog, samarbeid og åpenhet som veien fremover. Hans engasjement i moskeen og byens religiøse dialogarbeid viser hvordan broer kan bygges – og hvordan tro og fellesskap kan være en ressurs for alle, uansett bakgrunn.