Shantikumar Hettiarachchi

En samtale i serien Stemmer i Drammen – gjenhør med samtaler fra podkasten Ypsilonsamtaler og Fjell kirke 40 år. Med utgangspunkt i opptakene publiserer jeg her artikler og mer stoff om samtalepartnerne.

Samtalen med Shantikumar Hettiarachchible spilt inn 11 oktober 2020

Notis mars 2025

Denne samtalen er på engelsk. Shanthikumar Hettiarachchi er en av mine mentorer fra St. Phillip’s Centre i Leicester sammen med Andrew Wingate og Suleman Nagdi. Shanthi lever nå i Colombo, Sri Lanka og er gjesteprofessor på ulike universiteter, blant annet i Lahore.

Teolog, forsker og fredsarbeider Shanthikumar Hettiarachchi har reist verden rundt og undervist i Sri Lanka, Australia, Pakistan, Storbritannia og USA. I denne episoden deler han erfaringer fra et liv i skjæringspunktet mellom tro, politikk og flerkulturelle samfunn. Samtalen spenner fra buddhismens visdom og katolsk prestetjeneste til Hizmet-bevegelsen og religiøst mangfold i Drammen.

«Vi kan være uenige og likevel gjestfrie. Det er slik vi bygger tillit og felleskap.»

Identitet, tro og gjestfrihet

En dobbel tilhørighet

Shanthikumar Hettiarachchi vokste opp i en katolsk familie i Sri Lanka, i en kontekst preget av singalesisk-buddhistisk kultur. Han ble utdannet prest, men fant etter hvert et nytt kall i akademia og dialogarbeid. Møtet med buddhistisk filosofi ble avgjørende: «Halvparten av sjelen min er buddhist,» sier han. Han taler for muligheten for dobbel tilhørighet – å kunne favne flere tros- og tankesystemer samtidig.

Møter som forandrer

Møtet mellom ulike trostradisjoner og etnisiteter har vært et sentralt tema i Shantis arbeid. Han beskriver hvordan Sri Lankas historie er preget av kolonialisme, kristen misjon og et langvarig spenningsforhold mellom majoritet og minoriteter. Singalesere, som utgjør flertallet, bærer ifølge ham et “minoritetskompleks” i det sørlige Asia – en psykologisk arv som preger samfunn og politikk.

Han trekker også linjer til diasporaopplevelser i Europa. I eksil, sier han, forsterkes ofte både nostalgi og identitetssøken. Religiøs tilhørighet kan få økt betydning, og i noen tilfeller gi grobunn for radikalisering. «Man knytter seg til fortiden fordi man kjenner at noe er tapt. Da blir noen tilknytninger sterkere enn de opprinnelige,» sier han.

Hizmet og sosialt ansvar

Shanti har i over 20 år fulgt Hizmet-bevegelsen, inspirert av Fethullah Gülen. Han ser den som et sjeldent eksempel på en moderne islamsk bevegelse med dyp forankring i sosialt ansvar og utdanning. Der tradisjonell zakat handler om almisse, har Hizmet forstått dette som en bred sosial forpliktelse – et ideal han mener mangler i dagens tyrkiske regjering.

Han uttrykker stor respekt for Gülen og bevegelsens arbeid globalt. At den er blitt stemplet som terrororganisasjon, mener han er politisk motivert og helt ubegrunnet. Han advarer også mot hvordan slike konflikter importeres til Europa og skaper fiendtlighet i diasporaer, som mellom tyrkiske grupper i Drammen.

Religion, politikk og tillit

Hettiarachchi har også samarbeidet med Minhaj-ul-Quran-bevegelsen i Pakistan og reflekterer over dilemmaene som oppstår når religiøse bevegelser får politiske ambisjoner. Samtidig understreker han at disse bevegelsene ofte bærer på oppriktige ønsker om sosial rettferdighet og fredelig sameksistens.

Han trekker paralleller til Hans Nielsen Hauge i Norge, som inspirerte til sosiale reformer gjennom religiøs vekkelse. «Bevegelser starter ofte med visjoner og et ønske om å hjelpe folk til et bedre liv,» sier han.

Gjestfrihet og dialog

Samtalen avsluttes med refleksjoner rundt hvordan man bygger samfunn i en tid med religiøs og kulturell kompleksitet. For Shanti handler det om gjestfrihet: «Vi trenger ikke være enige. Men vi må kunne møtes, dele et måltid, si hei. Det er sånn vi bryter fordommer og skaper tillit.»

Han ser på Fjell i Drammen som et godt eksempel på grasrotsdialog, der folk møtes i nabolag og lokalsamfunn. Han advarer mot konspirasjoner og mistillit som gror i mangelen på kontakt, og slår fast: «Folk må møte folk. Det er ikke alltid lett, men det er veien videre.»

Skroll til toppen