Besøk i Sri Guru Nanak Niwas gurdwara i Lier

Tirsdag 11. februar gikk turen for Pensjonistuniversitetet til Nøsteveien 78 i Lier – til Sri Guru Nanak Niwas gurdwara, sikhtempelet som mange har sett fra motorveien, men som langt færre har vært inne i. Der ble gruppen ønsket varmt velkommen av Sukhvinder Singh Jhotti, som tok seg god tid til å vise rundt, fortelle og svare på spørsmål, før besøket ble avsluttet med et nydelig måltid i tempelets spisesal.

Et stort, hvitt tempel i Lierdalen

Sri Guru Nanak Niwas er et landemerke i Lier. Det første tempelet ble etablert allerede i 1991. Senere bygget menigheten et stort nytt tempelbygg, som etter nærmere 20 års planlegging kunne innvies i 2010. Det nye gurdwara-bygget er på rundt 1500 kvadratmeter og regnes som et av de største sikhtemplene i Nord-Europa.

Bak står en menighet på omkring 1200 medlemmer, hovedsakelig med bakgrunn fra Punjab i India. Mange har bodd i Drammensregionen i flere tiår, og tempelet fungerer både som gudshus og som samlingssted for et stort og aktivt miljø.

Fra utsiden legger man merke til den karakteristiske, gylne kuppelen og flaggstangen med det oransje sikh-flagget, Nishan Sahib. Inne møter man et lyst og enkelt interiør, preget av hvite flater, symboler i blått og gull – og duften av krydder fra kjøkkenet.

Hva er en gurdwara?

Sukhvinder Singh Jhotti begynte omvisningen med å forklare hva ordet gurdwara betyr. Direkte oversatt er det «porten til Guruen» – et sted der man samles om Guds nærvær gjennom bønn, sang og lesning av de hellige tekstene, Guru Granth Sahib.

Sikhismen oppsto i Nord-India på 1400-tallet, med Guru Nanak (1469–1539) som grunnlegger. Sikh-tradisjonen legger sterk vekt på én Gud, alles likeverd, rettferdighet og det å kombinere bønn og åndelighet med et ansvarlig hverdagsliv. Gudstjenestelivet er preget av salmesang (kirtan) og lesning fra Guru Granth Sahib.

En gurdwara er samtidig et religiøst og et sosialt rom. Her ber man, men man spiser også sammen, feirer høytider, underviser barn og unge og tar imot gjester. Idealene om gjestfrihet og fellesskap står helt sentralt.

I bønnesalen – der skriften er midtpunktet

Etter en kort innledning i inngangspartiet ble gruppen invitert inn i den store bønnssalen. Ved døren ble skoene satt pent i hyllene, og et skjerf eller sjal ble lagt over hodet – et tegn på respekt og samling om det hellige.

I den ene enden av rommet står en forhøyning, dekket av fargerike stoffer. Her ligger Guru Granth Sahib, den hellige skriften som sikher ærer som sin levende Guru. Over står en baldakin, og foran er det plass til å knele eller sitte i stillhet.

Sukhvinder forklarte hvordan skriften behandles: den bæres i prosesjon ved høytider, leses hver dag og leses ferdig fra perm til perm med jevne mellomrom. Når gudstjenesten er slutt, «legges» boken til hvile i et eget rom. Alle disse handlingene uttrykker dyp respekt for Gud, for ordet og for tradisjonen.

Grunnleggende om sikhisk tro og liv

I løpet av foredraget gikk Sukhvinder kort gjennom noen hovedpunkter i sikhismen:

• troen på én Gud, som er skaper og opprettholder av alt
• betydningen av å leve sannferdig og ærlig
• motstanden mot kastesystem, diskriminering og undertrykkelse
• idealet om å dele – både tid, ressurser og mat – med dem som trenger det

Han forklarte også de såkalte «fem K-er», de synlige kjennetegnene mange sikher bærer: uklipt hår, kam, armbånd, kort bukse og den lille, symbolske dolken kirpan. For sikher handler dette ikke om våpenbruk, men om å være beredt til å verne de svake og å stå opp for rettferdighet.

For flere av deltakerne var dette første møte med sikhismen. Spørsmålene dreide seg både om likheter og forskjeller i forhold til kristen tro, om hvordan høytider feires, og om hvordan menigheten praktiserer troen i møte med norsk hverdag. Det ble også stilt spørsmål om forholdet mellom kvinner og menn, og Sukhvinder la vekt på at likestilling er et grunnprinsipp i sikhtradisjonen, selv om praksis – som i andre religioner – kan variere.

Langar – fellesskap rundt matbordet

Etter foredraget ble gruppen invitert ned i spisesalen til langar – det åpne måltidet som er en fast del av livet i en gurdwara.

Langar-praksisen ble innført av de første guruene nettopp for å bryte ned skiller mellom mennesker. Her sitter man side om side, uavhengig av sosial status, alder, kjønn eller religiøs tilhørighet, og deler samme mat. Det er frivillige fra menigheten som lager maten, serverer, rydder og vasker opp.

På denne dagen ble gjestene servert en rikholdig varm vegetarmeny med ris, linser og ulike grønnsaksretter, ledsaget av yoghurt. Smakene var milde og vennlige, og flere kommenterte hvor fint det var at alt var vegetarisk – både av hensyn til gjester med ulike mattradisjoner og av hensyn til miljø og dyrevelferd.

Det ble en god anledning til uformelle samtaler ved bordene. Noen av menighetens medlemmer satte seg ned sammen med gruppen, svarte på spørsmål og fortalte om egen migrasjonshistorie, arbeidsliv og familie.

En del av det lokale tros- og livssynsmangfoldet

Sri Guru Nanak Niwas er medlem av Dialogforum for tro og livssyn Drammen (DOTL) og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL). Tempelet deltar jevnlig i dialogmøter, åpne dager og felles markeringer.

Besøket fra Pensjonistuniversitetet er del av dette større bildet: at ulike tros- og livssynssamfunn åpner dørene for hverandre, og at innbyggerne i regionen får anledning til å bli kjent med de mange religiøse og kulturelle tradisjonene som nå har hjemmeadresse i Lier og Drammen.

Flere av deltakerne ga uttrykk for at det gjorde inntrykk å komme innenfor dørene i et gudshus de lenge har kjørt forbi. De trakk fram stillheten i bønnssalen, respekten for den hellige skriften, og varmen og gjestfriheten de møtte – både i møte med vertskapet og rundt matbordet.

Å forstå hverandre litt bedre

Nettopp slike møter bidrar til at naboer og medborgere får ansikt og navn, og ikke bare fremstår som «de andre». Gjennom omvisning, foredrag, spørsmål og måltid ble Sri Guru Nanak Niwas denne februardagen et konkret sted for læring og gjensidig respekt.

For Pensjonistuniversitetets del ga besøket både ny kunnskap om sikhismen og et innblikk i hvordan en global religion lever og praktiseres lokalt i Lier.

Med takk til Sukhvinder Singh Jhotti og menigheten i Sri Guru Nanak Niwas for gjestfrihet og åpenhet – og for et måltid mange kommer til å huske lenge.